Anthony Kumi har en drøm. Han ønsker seg fred i landet han er så glad i. Krig har kostet ham dyrt personlig. Bare to år gammel mistet han dem som skulle være hans trygghet, foreldrene.
– Jeg vet hvordan det er å være flyktning, sa Anthony da Klar Tale møtte ham i fjor. Han besøkte Norge, og Norge har en spesiell omsorg for hans Sør-Sudan.
Vi gir millioner av kroner i bistand til Sør-Sudan og Sudan hvert år. Norske soldater har vært med på hele sju ulike operasjoner i landene. Andre land faser ut sitt engasjement i Sør-Sudan. Norge blir værende.
Hvorfor er Norge så engasjert i Sør-Sudan og Sudan? Klar Tale finner svar hos Utenriksdepartementet. Endre Stiansen har en del å fortelle.
– For å forstå relasjonen Norge har til Sudan og Sør-Sudan, må vi starte på 1960-tallet, sier Stiansen. Han har vært Norges ambassadør til Sudan.
Men det ble en dramatisk slutt på oppholdet hans. Han ble evakuert i april 2023. Da brøt det ut store kamper.
Sudan ble uavhengig
Sudan ble et uavhengig land i 1956. Siden har det vært kriger og alvorlige konflikter i landet. Stiansen sier at mange i Norge hadde stort engasjement for bistand i Afrika på 1960-tallet. Blant annet for apartheid i Sør-Afrika.
– Situasjonen i Sudan minnet folk om den i Sør-Afrika, fordi det var diskriminering av noen folkegrupper.
Akademiske miljøer i Bergen begynte å engasjere seg. Universitetet i Bergen og Universitetet i Khartoum samarbeidet tett fra 1963.
– Det var et helt unikt samarbeid. Det var veldig likestilt, og sudanere hadde eierskap til samarbeidet.
Kirkelige samfunn
Kirkens Nødhjelp var den første store, norske organisasjonen i Sudan.
– De første forberedelsene begynte i 1969. Vi etablerte kontor i Torit i 1972. Nøden var stor, sier Odd Evjen i Kirkens Nødhjelp.
Sudan har vært preget av borgerkrig. Det var fredelig i perioden fra 1972 til 1982. Omar al-Bashir kuppet makta i landet i 1989. Han innførte et strengt islamistisk regime. Al-Bashir satt med styret i Sudan i 30 år.
– Kirkens Nødhjelp sitt engasjement skapte stor interesse hos det norske folk for lidelsene i Sør-Sudan. Norsk Folkehjelp kom også inn med mye bistand, sier Evjen.
Nordmennene som reiste til Sudan, engasjerte også folk her hjemme. De kunne fortelle om tilstandene i landet. Mange barn led av hungersnød. Grupper med mennesker ble utsatt for undertrykkelse. Situasjonen engasjerte bistandsarbeidere, politikere og andre i Norge.

Norske politikeres engasjement
Kjell Magne Bondevik var statsminister i to perioder. Han var statsminister fra 1997 til 2005. Han engasjerte seg for Sudan. Det samme gjorde Hilde Frafjord Johnson. Hun var bistand- og utviklingsminister i Bondevik sin regjering. Johnson var aktiv i fredssamtaler og besøkte Sudan.

I 2001 etablerte Norge et samarbeid med USA og Storbritannia. Samarbeidet kalles «troikaen». Troikaen eksisterer fortsatt, nå med fokus på både Sudan og Sør-Sudan.
Sudan fikk en endelig fredsavtale 9. januar 2005. Norge åpnet ambassade i Khartoum, Sudans hovedstad.
I 2011 ble Sør-Sudan til et eget land. Nesten 99 prosent stemte ja til forslaget. Norge har hatt ambassade i Sør-Sudan siden 2011, da landet ble uavhengig. Norge hadde generalkonsulat i Juba fra 2006. Juba er hovedstaden i Sør-Sudan.
Fra revolusjon til borgerkrig
– I 2019 var det en revolusjon i Sudan som skapte begeistring i Norge, sier Stiansen.
Da mista Sudans president Omar al-Bashir makta i et statskupp. Det feiret sudanesere. En overgangsregjering skulle styre landet fram til 2022. Men regjeringen ble avsatt i et militærkupp i 2021.

Krigen har rast i Sudan siden april 2023. Krigen er mellom hæren til regjeringen og gruppa RSF. Abdel Fattah al-Burhan leder regjeringshæren. Mohamad Hamdan Dagalo leder RSF-militsen.
Det er fortsatt borgerkrig i Sudan. Det har hatt fatale følger for sudanere. Landet har nå verdens største flyktningkrise.
– Norge kan ikke gi opp, for menneskene i Sudan har ikke gitt opp, sier Stiansen.
Nå har Norge midlertidig ambassade i Kenya. Men Stiansen håper Norge en dag kan komme tilbake til Sudans hovedstad.
Manglende valg i Sør-Sudan
Samtidig opplever det sørlige nabolandet sine egne problemer. Sør-Sudan har aldri hatt et demokratisk valg. Regjeringen fra 2011 skulle være midlertidig. I høst kom nyheten om at valget hadde blitt utsatt med to år.
I slutten av oktober kom troikaen med en ny uttalelse. Dette sa de om at Sør-Sudan utsatte valget:
– Representanter for troikaen (USA, Storbritannia, Norge) har møttes i Oslo. Vi er dypt skuffet over Sør-Sudans regjering sin beslutning.