Tema

Derfor har Norge en spesiell omsorg for dette landet

To land var tidligere ett land. Norge har et spesielt bånd til dem begge. Det hele startet for over 60 år siden.

Anthony Kumi har en drøm. Han ønsker seg fred i landet han er så glad i. Krig har kostet ham dyrt personlig. Bare to år gammel mistet han dem som skulle være hans trygghet, foreldrene.

– Jeg vet hvordan det er å være flyktning, sa Anthony da Klar Tale møtte ham i fjor. Han besøkte Norge, og Norge har en spesiell omsorg for hans Sør-Sudan.

Vi gir millioner av kroner i bistand til Sør-Sudan og Sudan hvert år. Norske soldater har vært med på hele sju ulike operasjoner i landene. Andre land faser ut sitt engasjement i Sør-Sudan. Norge blir værende.

Hvorfor er Norge så engasjert i Sør-Sudan og Sudan? Klar Tale finner svar hos Utenriksdepartementet. Endre Stiansen har en del å fortelle.

– For å forstå relasjonen Norge har til Sudan og Sør-Sudan, må vi starte på 1960-tallet, sier Stiansen. Han har vært Norges ambassadør til Sudan.

Men det ble en dramatisk slutt på oppholdet hans. Han ble evakuert i april 2023. Da brøt det ut store kamper.

Sudan ble uavhengig

Sudan ble et uavhengig land i 1956. Siden har det vært kriger og alvorlige konflikter i landet. Stiansen sier at mange i Norge hadde stort engasjement for bistand i Afrika på 1960-tallet. Blant annet for apartheid i Sør-Afrika.

– Situasjonen i Sudan minnet folk om den i Sør-Afrika, fordi det var diskriminering av noen folkegrupper.

Akademiske miljøer i Bergen begynte å engasjere seg. Universitetet i Bergen og Universitetet i Khartoum samarbeidet tett fra 1963.

– Det var et helt unikt samarbeid. Det var veldig likestilt, og sudanere hadde eierskap til samarbeidet.

Kirkelige samfunn

Kirkens Nødhjelp var den første store, norske organisasjonen i Sudan.

– De første forberedelsene begynte i 1969. Vi etablerte kontor i Torit i 1972. Nøden var stor, sier Odd Evjen i Kirkens Nødhjelp.

Sudan har vært preget av borgerkrig. Det var fredelig i perioden fra 1972 til 1982. Omar al-Bashir kuppet makta i landet i 1989. Han innførte et strengt islamistisk regime. Al-Bashir satt med styret i Sudan i 30 år.

– Kirkens Nødhjelp sitt engasjement skapte stor interesse hos det norske folk for lidelsene i Sør-Sudan. Norsk Folkehjelp kom også inn med mye bistand, sier Evjen.

Nordmennene som reiste til Sudan, engasjerte også folk her hjemme. De kunne fortelle om tilstandene i landet. Mange barn led av hungersnød. Grupper med mennesker ble utsatt for undertrykkelse. Situasjonen engasjerte bistandsarbeidere, politikere og andre i Norge.

En gruppe kvinner og barn som tidligere har vært slaver venter på å bli frigjort. Bildet er fra Khartoum i 1997.

Norske politikeres engasjement

Kjell Magne Bondevik var statsminister i to perioder. Han var statsminister fra 1997 til 2005. Han engasjerte seg for Sudan. Det samme gjorde Hilde Frafjord Johnson. Hun var bistand- og utviklingsminister i Bondevik sin regjering. Johnson var aktiv i fredssamtaler og besøkte Sudan.

Bildet viser Sudans utenriksminister Mustafa Osman Ismail på besøk i Norge i 1998. Han hadde samtaler med utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson.

I 2001 etablerte Norge et samarbeid med USA og Storbritannia. Samarbeidet kalles «troikaen». Troikaen eksisterer fortsatt, nå med fokus på både Sudan og Sør-Sudan.

Sudan fikk en endelig fredsavtale 9. januar 2005. Norge åpnet ambassade i Khartoum, Sudans hovedstad.

I 2011 ble Sør-Sudan til et eget land. Nesten 99 prosent stemte ja til forslaget. Norge har hatt ambassade i Sør-Sudan siden 2011, da landet ble uavhengig. Norge hadde generalkonsulat i Juba fra 2006. Juba er hovedstaden i Sør-Sudan.

Fra revolusjon til borgerkrig

– I 2019 var det en revolusjon i Sudan som skapte begeistring i Norge, sier Stiansen.

Da mista Sudans president Omar al-Bashir makta i et statskupp. Det feiret sudanesere. En overgangsregjering skulle styre landet fram til 2022. Men regjeringen ble avsatt i et militærkupp i 2021.

Bildet viser sudanesere som feirer etter at Omar al-Bashir mista makten i Sudan i et kupp i 2019.

Krigen har rast i Sudan siden april 2023. Krigen er mellom hæren til regjeringen og gruppa RSF. Abdel Fattah al-Burhan leder regjeringshæren. Mohamad Hamdan Dagalo leder RSF-militsen.

Det er fortsatt borgerkrig i Sudan. Det har hatt fatale følger for sudanere. Landet har nå verdens største flyktningkrise.

– Norge kan ikke gi opp, for menneskene i Sudan har ikke gitt opp, sier Stiansen.

Nå har Norge midlertidig ambassade i Kenya. Men Stiansen håper Norge en dag kan komme tilbake til Sudans hovedstad.

Manglende valg i Sør-Sudan

Samtidig opplever det sørlige nabolandet sine egne problemer. Sør-Sudan har aldri hatt et demokratisk valg. Regjeringen fra 2011 skulle være midlertidig. I høst kom nyheten om at valget hadde blitt utsatt med to år.

I slutten av oktober kom troikaen med en ny uttalelse. Dette sa de om at Sør-Sudan utsatte valget:

– Representanter for troikaen (USA, Storbritannia, Norge) har møttes i Oslo. Vi er dypt skuffet over Sør-Sudans regjering sin beslutning.