50 år siden kampen om fossen

– Dette lærte oss i hvert fall at vi ikke skal være redde for autoriteter. Det sier Turid Leirvoll Øverås fra Eresfjord til nyhetsbyrået NTB. Hun var 14 år 1970.

Nå skal det markeres at det er 50 år siden aksjonen i Eikesdalen i Møre og Romsdal. Leirvoll Øverås er en av de som lager markeringen. Det er også Marit Wadsten, Bjørn Magne Øverås og Per Even Opsal.

– Jeg husker dette godt. Det har preget oss hele livet. I dalføret her har det tre store utbygginger av vannkraft. Alle fører vann vekk herifra. Det har fått følger for både jordbruk og fiske, sier Leirvoll Øverås.

Les også: Må i retten for protest

Det var en konflikt om at vann fra Eikedal skulle føres til kraftanlegget Grytten. Det er i Romsdalen. Det skulle skje ved at Mardalsfossen ble lagt i rør. Det er verdens fjerde største fossefall. Mye av året renner den i rør. Men noen uker i året er det mulig å se hvordan det var før.

25. juli 1970 startet en aksjon. Det førte til at arbeidet måtte settes på pause. Aksjonistene holdt stand i fjellene ved Sandgrovbotn til 6. august. Da ble de fjernet av politiet.

Odd Einar Dørum var i 1970 leder for Unge Venstre. Han var blant de som aksjonerte. Fredag var han tilbake i Eikesdalen. Han snakket sivil ulydighet og demokrati.

Les også: – Vi er veldig skuffet!

Mardøla-aksjonen var nemlig den første aksjonen i Norge av sitt slag. Det var første gang der sivil ulydighet ble brukt av naturvernere. Grytten kraftanlegg sto ferdig i 1975. De mellom 120 og 160 demonstrantene tapte kampen den gangen. Men de vant mer på lengre sikt.

Dørum sier til Dagsavisen at Mardøla ble en ny måte å aksjonere på. Flere har aksjonert på samme måte i årene etter.

– Det spesielle var at det var så mange med forskjellig bakgrunn som kjempet en felles sak. Og alle forsto spillereglene for å være med, sier han.

Dørum er en av de mest kjente personene som var med på aksjonen. En annen var den nå avdøde professoren og filosofen Arne Næss. Begge var blant dem som ble båret bort av politiet i Sandgrovbotn.

Les også: – Vi ødelegger dyras levesteder

Leirvoll Øverås roser en annen filosof som var med. Sigmund Kvaløy Setreng var en av de som ledet an i aksjonen. Setreng holdt foredrag for alle mens de var på fjellet. Han snakket mye om øko-filosofi og filosofien om ikke-vold.

– Han lærte bygda om sivil ulydighet og passiv motstand. Han sto for en bevisstgjøring som jeg vil påstå gjorde at det ikke ble mer bråk, sier Leirvoll Øverås.

Det var nemlig ikke alle bygdene rundt som var motstandere av utbyggingen. I Rauma ville flere jage bort de som aksjonerte.

– Det kom en motdemonstrasjon fra Rauma. Den var ganske truende. Da var det blant annet Kvaløy som bidro til at folk trakk seg tilbake uten at det ble mer bråk. Hans regler for aksjonene var viktige, sier hun.