I Frankrike bor Abdo Hassoun, en 38 år gammel syrer. Han er bare én av mange. Krig og konflikt har tvunget folk fra Syria hjemefra. Millioner av dem finner vi i europeiske land og i land i Midtøsten.
Mens krigen herjet har Hassoun rukket å bli pappa tre ganger. Han søker jobber, gjerne i Norge. Der har han jobbet som forsker tidligere.
– Takk for at noen fortsatt husker Syria.
Slik starter han en e-post. 38-åringen fra byen Aleppo har mye på hjertet. Han vil gjerne fortelle, etter at Klar Tale spurte lesere hva de husker fra Syria.
LES OGSÅ: Slik husker syrere hjemlandet
– Det er tidenes tragedie, skriver Hassoun videre. Vi ringer ham for å høre mer. Stemmen er stolt og tydelig. Syria er hjemlandet, et land han er glad i.
– Selvfølgelig vil jeg tilbake, sier han – flere tusen kilometer unna Syria.
Han tror mange syrere tenker som ham. De vil bygge landet sitt opp igjen. Men det må bli trygt nok. President Bashar al-Assad styrer fortsatt. Det var ham og regimet mange ønsket å bli kvitt i 2011. Assad har mektige venner i Russland og i Iran.
Og nå er det penger Syria trenger. Slik kan de komme seg videre, ifølge ekspert Cecilie Hellestveit.
LES OGSÅ: Er krigen i Syria over?
Abdo Hassoun vil ikke kalle konflikten i Syria en «borgerkrig». Han sier det er en revolusjon. Folk krevde en forandring for ti år siden. De ønsket seg demokrati, forteller han. Syrere lot seg inspirere av andre land, der de tvang regimer til å slutte. Den syriske revolusjonen er et passende navn, mener Hassoun.
Men folk fikk ikke endringen de ville ha.
Assad og regimet hans må slutte. Det er den eneste løsningen for Syria, mener Hassoun. Hvorfor bryr ikke verden seg mer, spør han.
Hassoun stemte selv på Assad. Det var i 2007. Det var ingen andre å velge, forteller han. Siden har han ikke stemt.
Livet gikk sin vante gang i Syria før 2011. Abdo Hassoun pakket sakene og dro til Frankrike. Der studerte han fra 2010. Han planla å dra hjem og jobbe etterpå.
Selv om livet i Syria var roligere før, husker han også det vanskelige. Økonomiske ulovligheter, korrupsjon, var et problem. En del mennesker slet økonomisk, mens andre hadde det bra. Hassoun forteller at folk ble henrettet. Men krigen har gjort livet i Syria verre.
I 2017 slo organisasjonen Amnesty alarm. De sa at Syrias regjering hengte tusenvis av mennesker. Uten rettssak. Det skal ha skjedd mellom 2011 og 2015.
– Det står dårlig til i Syria. Selv om vi ikke snakker så mye om det i mediene lenger, sier Hassoun.
Han har selv merket krigen på kroppen. Han nevner tre navn. Ahmad, Mohammad og Abdellwahab. De var venner fra barndommen, men ble ofre for krigen.
I 2014 falt en bombe ned på hjemmet hans. Foreldrene bodde der fortsatt.
– Bomben eksploderte ikke, forteller han. Men mor og far ble redde. De skjønte at nå måtte de komme seg bort. Løsningen ble nabolandet Tyrkia. Der bor det mange syrere.
Hassoun rakk å besøke dem én gang. Så var det stopp. Han sier at strenge regler for innreise var årsaken. Han skulle aldri mer få se moren i live.
– Det er vanskelig å snakke om det, sier han.
Moren ble smittet av korona-virus sent i fjor. Hun døde av sykdommen. Hjertet mitt er knust, sier han. Moren ble bare 55 år gammel, og han fikk aldri ta ordentlig farvel.
– Historien min er kanskje trist, men den er ikke unik. Hver syrisk flyktning har en lignende historie. Kanskje en enda hardere og tøffere skjebne.