Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Den lange verdenskrigen

Alle trodde krigen ville bli kort med få døde. De tok feil. I løpet av fire år døde 10 millioner soldater. I sommer er det 100 år siden første verdenskrig startet.

28. juni i 1914 blir kronprins Franz Ferdinand og kona skutt i Sarajevo. Drapet blir starten på første verdenskrig. I år er det 100 år siden skuddene i Sarajevo.

Franz Ferdinand var kronprins i Østerrike-Ungarn. Mannen som skjøt, var en serbisk opprører. Østerrike-Ungarn ble rasende og ville straffe Serbia. Tyskland støttet Østerrike-Ungarn.

– Tyskland og Østerrike-Ungarn hadde hovedansvaret for at det kunne bli krig. Det betyr ikke at de ville starte krig, men de var villige til å risikere det. Hadde de tatt andre valg, ville ikke krigen ha startet, sier Rolf Hobson til Klar Tale. Han er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Frankrike og Russland støttet Serbia. Tyskland gikk inn i Belgia. Da reagerte Storbritannia. 4. august 1914 var det ikke lenger håp om en fredelig løsning. Krigen var i gang. Alle trodde krigen ville bli kort. Og at få ville bli drept. De fleste trodde krigen ville være ferdig til jul. De tok feil. Ingen tidligere konflikter hadde vært så brutale. Mer enn 60 millioner soldater deltok. 10 millioner døde. Rundt 7,5 millioner forsvant. Over 21 millioner ble skadd. Flere land ble etter hvert med i krigen. Den spredte seg også til Midtøsten og Asia. Krigen ble senere kjent som «Den store krigen».

– Det var krig på en annen måte enn tidligere. Mange land deltok. Det var også en mer intens bruk av våpen enn tidligere. Gass ble blant annet brukt som våpen for første gang, sier Hobson.

Tyskland testet sitt nye våpen klorgass i Belgia i 1915. Flere tusen døde i store smerter. Tyskland var også først med å bruke ubåten. Men det var særlig skytevåpen som granater som ble brukt mer enn tidligere.

– Det gjorde at soldatene ikke klarte å angripe. De måtte i stedet grave seg ned for å beskytte seg, sier Hobson.

Dette gjorde at krigen også blir kalt «skyttergravskrig». I skyttergravene var det rått og kaldt. Mange soldater døde av sykdom. I Belgia kan folk fortsatt se skyttergravene der soldater levde og døde. 

I 1917 ble USA med i krigen. Det ble begynnelsen på slutten. Året etter var kampene over. Nå måtte landene lage avtaler om fred. Versailles-traktaten var kanskje den viktigste av disse avtalene. Den skulle skape fred mellom Tyskland og landene de kriget mot. Avtalen ble laget i Versailles i Frankrike i januar 1919. USA, Frankrike, Italia og Storbritannia kom med flere krav til Tyskland. Tyskland måtte blant annet gi fra seg områder til Frankrike. De måtte også betale erstatning til flere land. Etter flere diskusjoner skrev Tyskland under på Versailles-traktaten 28. juni. Krigen var slutt.

I år er det 100 år siden første verdenskrig startet. Det skal markeres i flere land i juli og august. Soldater som døde, ble ofte lagt sammen i store graver uten navn på steinen. De siste årene er flere av soldatene gravd opp. Eksperter har funnet ut hvem de er. Nå har soldatene fått en ny grav med navnet sitt på gravsteinen.

 

Disse deltok i krigen:

Første krigen: Tyskland, Østerrike-Ungarn, Tyrkia og Bulgaria.

De allierte: Serbia, Russland, Frankrike, Storbritannia og Belgia.

Flere land kom med i krigen etter hvert. Japan, USA og Kina var blant dem.