Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Derfor ble Berlinmuren revet

For 25 år siden brast Berlinmuren mellom Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. Det hadde ikke skjedd uten president Mikhail Gorbatsjov i Sovjetunion.

I dagene rundt 9. november feires Berlinmurens fall med en stor folkefest. Det skjer i Berlin, hovedstaden i Tyskland.

Berlinmuren ble bygget fra 13. august 1961 tvers gjennom Berlin. Den kom opp mellom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Muren var 45,1 km lang. Hovedhensikten med muren var å hindre at stadig flere flyktninger fra Øst-Berlin krysset grensen. Soldater voktet muren. De skulle skyte mot personer som forsøkte å komme seg inn i Vest-Berlin ulovlig. Muren ble et symbol på den kalde krigens deling av Europa. 136 mennesker døde under flukt eller av skader fra forsøk på å flykte.

Se bildespesial om Berlinmuren her.

Mikhail Gorbatsjov var president i Sovjetunionen. I 1989 kom han med klare signaler. Han sa at Sovjet ikke ville gjøre noe hvis folk i land med kommunistisk styre, styrtet lederne sine. Det gjaldt ledere som ikke var for endring.

Dette var starten som ledet til at grensen ble åpnet. 9. november 1989 bestemte myndighetene i Øst-Tyskland å la sperringene falle. Folk skulle igjen kunne ferdes fritt mellom øst og vest i Berlin.

Det var Gorbatsjov som snakket om glasnost og perestrojka. Det kan oversettes med åpenhet og endring. Det ble avgjørende for Berlinmurens fall.

– De signaliserte nokså tydelig at hvis folket reiste seg mot lederne, var ikke Sovjetunionen villig til å hjelpe regimene, sier professor Pål Kolstø ved Universitetet i Oslo til nyhetsbyrået NTB.

I årene etter 2. verdenskrig ble det en deling mellom øst og vest i Europa. Det kaltes jernteppet. Berlinmuren ble det fremste symbolet på dette. Det betydde blant annet at Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Øst-Tyskland, Bulgaria og Romania ble styrt av Sovjetunionen.

Sovjetunionen lagde også Forsvarsalliansen Warszawapakten. Det var et svar på forsvarsalliansen NATO. NATO var Vestens allianse sammen med USA.

Flere ganger grep sovjetiske styrker inn for å stanse folk som gjorde opprør. I 1956 i Ungarns hovedstad Budapest og i 1968 i Tsjekkoslovakias hovedstad Praha.

 

Men på 1980-tallet var det forandringer i Sovjetunionen. Det førte til endringer også i de andre landene som var en del av Sovjetunionen. Økonomien var elendig. Gorbatsjov skjønte at det var nødvendig med både politiske og økonomiske reformer. Slik kunne han få gjort noe med det, forklarer Kolstø.

 

– Gorbatsjov besøkte Berlin under feiringen av Øst-Tysklands 40-årsdag i begynnelsen av oktober. Da ble det klart at han og den østtyske lederen Erich Honecker hadde veldig forskjellige planer, sier han.

Slik gikk utviklingen i Sovjetunionen foran de østeuropeiske landene, bortsett fra Polen. Der hadde bevegelsen Solidaritet allerede i mange år presset på for demokratiske endringer. Men Gorbatsjov mente aldri å oppløse Sovjetunionen.

– Det var ingen automatikk i at oppløsningen av jernteppet i Øst-Europa også skulle føre til at Sovjetunionen ble oppløst, forklarer Kolstø.

Men sovjetrepublikkene Latvia, Estland og Litauen ved Østersjøen ble inspirert av folkeoppstanden i Polen og andre land. De krevde løsrivelse fra Sovjetunionen.

Det samme gjorde etter hvert Ukraina, Hviterussland og andre sovjetrepublikker. Så brøt Russland ut fra Sovjetunionen. Da hadde den ene av supermaktene i verden i praksis opphørt å eksistere.

Mikhail Gorbatsjov fikk senere Nobels fredspris for sin innsats for å rive jernteppet. Men han ble dypt upopulær i hjemlandet. Det var fordi han bidro til at Sovjetunionen ble borte.

Feiringen av Berlinmurens fall skjer samtidig med bekymringen for en ny splittelse mellom øst og vest i Europa. Situasjonen mellom land i Europa og Russland er spent. Spørsmålet er om Ukraina skal knytte seg tettere til Den europeiske union (EU) eller til Russland.

– Vi trodde kanskje at disse problemstillingene hadde blitt helt uaktuelle. Men Ukraina viser at de kanskje ikke er så uaktuelle likevel, sier Kolstø.