Tema

– Det er lett å glemme at meslinger kan være farlig

Sykdommen meslinger herjer i flere land. I fjor døde 72 barn og voksne i Europa.

Tenker du noe særlig over meslinger? I 2017 ble det registrert bare ett tilfelle i Norge. Det er 30 år siden noen døde av sykdommen her til lands.

– Meslinger er ikke en sykdom vi ser så ofte i Norge. Det er derfor lett å glemme at den kan være farlig, sier overlege Tone Bruun til Klar Tale. Hun jobber ved Folkehelse-instituttet.

Sykdommen kommer av et virus. Den starter med noe som ligner forkjølelse. Så kommer utslettene. Spesielt barn kan dø av sykdommen. De fleste som dør, bor i fattige land. Det skriver Verdens helseorganisasjon (WHO) på side nettsider.

– Meslinger smitter veldig lett, sier Bruun.

I Norge har mange barn fått vaksine. Det gjør at hele samfunnet er beskyttet. Vaksinen ble en del av vaksineringen for barn i 1969.

Slik er det ikke alle steder i Europa. Det er store forskjeller mellom og i landene. Noen steder er mange ubeskyttet mot sykdommen.

72 barn og voksne døde av meslinger i europeiske land i fjor. 82.600 mennesker fikk meslinger, ifølge tall fra WHO. Det er det høyeste tallet på flere år.

– Verden ønsker å utrydde meslinger. Men det kommer til å ta lengre tid enn vi håpet, sier Bruun.

Flere får meslinger i verden enn før. WHO fikk beskjed om 230.000 tilfeller i 2018. Det er bare de tilfellene som er bekreftet. 30 prosent flere ble syke fra 2016 til 2017.

På Madagaskar er mange blitt syke. Tre av barna til Hasina Raharimandimby døde sist måned. Barna fikk meslinger. Moren savner dem sårt.

– Vi pleide å leke og gi fuglene mat, sier hun til kanalen CNN.

Meslinger herjer også i USA og på Filippinene. I fjor hadde Brasil et utbrudd. De skyldte på innvandrere fra Venezuela, skrev nyhetsbyrået NTB.

WHO sier at motstand mot vaksiner er en stor trussel. De gir rike land skylda for at flere får meslinger i verden, ifølge NTB.

– For noen år tilbake så vi noe gledelig i Europa. Mange ble vaksinerte og færre fikk meslinger. Nå er meslinger blitt vanligere igjen. Det bekymrer oss, sier Bruun.

Noen dropper vaksinen. Det handler mer om uvitenhet enn egoisme, tror Bruun.

– Folk gjør det de mener er best, sier hun. Det er viktig at myndighetene i landene informerer. Slik kan folk ta trygge valg, ifølge Bruun.

Noen steder i verden kan det være andre grunner til at for få vaksinerer seg. Det kan handle om at systemene for vaksinasjon er for dårlige. Myndighetene når ikke ut til grupper som faller utenfor, mener overlegen.

Siste utgave

På forsiden nå