Les ukens e-avis
Ukens avis kommer ut på onsdager. Du kan lese den på datamaskin, mobil eller nettbrett.
Les e-avisenSlik stemmer du og dette betyr ordene.
Mandag 9. september er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Her er en oversikt over ord i valget:
Dette er oversikten over alle som har rett til å stemme i Norge.
Du har stemmerett fra året du fyller 18. Du må være i Folkeregisteret. Du kan ikke ha mistet stemmeretten. Men nesten ingen mister stemmeretten i Norge.
– For stortingsvalg må du også være norsk statsborger.
– For kommune- og fylkestingsvalget gjelder andre regler. Se under.
Manntallet lages etter Folkeregisteret. Det er oversikten over alle som bor i Norge.
– Er du utenlandsk statsborger? Du kan likevel stemme i kommune- og fylkestingsvalget. Det er hvis du har stått i folkeregisteret de siste tre årene.
– Er du utenlandsk statsborger fra et nordisk land? Da kan du stemme hvis du har vært i folkeregistret siden 30. juni.
– Har du bodd i utlandet i mer enn ti år? Da må du søke om å komme inn i manntallet igjen. Du søker i kommunen der du sist var i folkeregisteret.
30. juni er datoen da manntallet blir oppdatert. Har du flyttet til en annen kommune etter denne datoen i år? Da skal du stemme i din forrige kommune.
Det er et kort du får i posten omtrent en måned før valgdagen. Det tar du med til valglokalet. Valgkortet viser at du står på listene over dem som får lov til å stemme. Kortet sier også hvor du skal stemme, og når valg-lokalet er åpent. Du kan stemme selv om du ikke har med deg valgkortet.
Du kan stemme på forhånd over hele Norge før valgdagen. Da tar du med bevis på hvem du er. Legitimasjon kan være pass, bankkort eller førerkort. Så går du til et lokale der du kan stemme på forhånd. Se valglokaler.no. Du kan forhåndsstemme til og med 6. september.
9. september er valgdagen i 2019. Da har du bare lov til å stemme i din egen kommune. Husk legitimasjon!
Dette er folk som jobber i valglokalet. De skal hjelpe deg, enten du trenger fysisk støtte eller hjelp med selve stemmingen. De skal sørge for at alle får stemt og at valget går riktig for seg.
er båsen der du stemmer. En valgmedarbeider viser deg et ledig avlukke.
Inne i avlukket finner du stemmesedlene. Det er rosa sedler til kommunevalget. Det er blå sedler til fylkestingsvalget. Du kan stemme i bare ett av valgene, eller i begge.
På stemmesedlene står en liste over personer som stiller til valg. Ei liste kan samle kandidater fra ett parti. Men i lokalvalg er det vanlig at lister også har kandidater uten parti. Flere kommuner har slike felleslister.
Det betyr at partiet mener at noen kandidater er ekstra viktige. Navnene deres står øverst på stemmeseddelen i fet skrift. Disse kandidatene er sikret ekstra personstemmer fra alle som stemmer på partiet.
Du kan påvirke med personstemmer. Det er å gi ekstra støtte til kandidater på den stemmeseddelen du bruker. Du gir ekstra personstemmer ved å sette et kryss ved siden av navnet på politikerne du vil stemme på. Da har personen større sjanse til å bli valgt.
Liker du en politiker fra et annet parti enn det du stemmer på? Da kan du skrive navnet på politikerne i et felt nede på stemmeseddelen. En del av stemmen din blir da overført til det andre partiet.
Oslo har ikke eget fylkesting. Her stemmer folk i stedet til utvalg i bydelene.
Det er også kirkevalg i 2019. Du kan stemme hvis du er medlem av Den norske kirke. Du stemmer på kandidater til bispedømmerådet og menighetsrådet der du bor.
Etter at du har stemt skal en valgfunksjonær stemple stemmen eller stemmene dine. Så legger du stemmen eller stemmene i valgurnen. Gratulerer, du har stemt!
Dette er ledere med praktisk ansvar i kommunen. De skal planlegge budsjett og skatter. Ordføreren og varaordføreren er med her. Medlemmene skal komme fra partiene i et likt forhold som partiene er valgt til kommunestyret.
Dette er kommunens leder. Kommunestyret velger ordføreren.
Dette er det samme som kommunestyre. Flere bykommuner kaller kommunestyret sitt for bystyre. Eksempler er Oslo, Bergen, Trondheim, Fredrikstad, Drammen, Ålesund og Bodø.
I to byer velger bystyret en regjering i stedet for et formannskap. Regjeringen kalles byråd. Byrådet velges etter stemmer fra flertallet. Bergen og Oslo har slik parlamentarisme. Stortinget har samme system når de velger regjeringen for Norge. De som er med i byrået kalles for byråder.
Oslo og Bergen har også byrådsleder i tillegg til ordfører.
Kilder: valg.no, Store norske leksikon og Wikipedia