De siste årene har det vært stille. I flere år hørte vi om Syria hver dag i nyhetene. Helt siden protestene mot regimet startet i 2011.
Det betyr ikke at krigen er slutt, og at alt er fint.
– Krigen har endret seg, sier Cecilie Hellestveit til Klar Tale. Hun er ekspert på Syria og har skrevet bok om landet. Lenge var det en varm konflikt. Nå er krigen kaldere. Det er spenning mellom stater.
Millioner av syrere flyktet, mange av dem til andre land i Midtøsten og i Europa. Konflikten og krigen kan ha tatt en halv million liv. Noen hevder enda flere.
Konflikten ble stadig mer innviklet. I Syria står regimet på én side. Og på den andre siden flere grupper. Mektige land har blandet seg inn. Eksempler er USA, Tyrkia, Russland og Iran.
– Akkurat nå har russerne kontroll i Syria, sier hun. Og nevner flere andre land i tillegg. Disse landene kjemper for sine egne interesser. Russland støtter regimet til president Bashar al-Assad.
USA har fått ny president. Det er spennende å se hva han har tenkt å gjøre, både i Syria og andre land i Midtøsten, sier eksperten. USA ønsker å være mindre til stede med soldater i Midtøsten. Samtidig må de passe på at andre mektige land ikke tar for mye plass. Russland er blitt mektige i regionen. De snakker med «alle».
Flere land er opptatt av å roe ned krigen. Europa vil heller ikke ha flere flyktninger, forklarer hun.
President Assad ønsker fortsatt å styre. Han mener det er nødvendig for at landet skal unngå kollaps. Dessuten risikerer han å bli straffet, hvis han slutter. Han er tryggere som president, sier eksperten.
Oppgjøret etter krigen er i gang. Nylig dømte en tysk domstol en syrer. Han ble dømt for forbrytelser mot menneske-heten, ifølge retten.
– Men Assad må slutte, hvis Russland sier det, sier Hellestveit.
Assad er upopulær blant mange syrere. Men det er også mange som støtter ham. Folk er lei av krig. De vil heller bygge opp landet igjen, sier Hellestveit.
Nå er det penger Syria trenger for å bygge seg opp igjen. Samtidig har andre land nok med å takle pandemien økonomisk. Da er de ikke like villige til å hjelpe Syria. Livet i landet tøft. Folk mangler mat, medisiner og sliter med korona, forklarer Hellestveit.
Dessuten holder noen penger tilbake med vilje. Slik forsøker de å presse Assad ut, sier hun. Derfor er krigen blitt «kaldere».
Mye var annerledes før 2011. Syria har vært et moderne land og var ikke spesielt fattig. Den vestlige delen lignet Europa. Syria er et middelhavs-land, sier Hellestveit. Men det er samtidig forskjeller innad i landet.
Folk er høyt utdannet. Samtidig er mye av gammelt og strengt styre igjen fra tidligere, sier eksperten.
– I Syria ble det sagt at veggene hadde «ører», sier hun. Sa du noe feil om regimet, risikerte du kanskje å miste jobben. Eller rett til å eie eiendommen din. Folk hadde ingen ytringsfrihet. Noen ble ofre for tortur.
Assad har styrt siden år 2000. Han overtok makta etter faren, Hafez al-Assad. Mange håpte på bedre tider, mer demokrati og mindre brutalitet. Men Syria ble aldri kvitt den voldelige fortiden. Selv om de skal ha forsøkt å bli mykere.
LES OGSÅ: Slik husker syrere hjemlandet