Khan Wali Kamran var redd hver eneste morgen da han dro på jobb. Han fryktet at barna skulle bli drept i Kabuls gater i Afghanistan. Til slutt orket han ikke mer.
For en måned bestemte den afghanske familiefaren seg. Han sendte de fire barna hjem til sine egne foreldre. Det er i landsbyen der han vokste opp.
– Vi er redde hver gang vi setter oss i bilen. Kjører til kontoret. Når vi er nær hjemmet vårt og når vi går i moskeen, forteller Kamran.
– Livet har blitt et helvete, sier han.
For snart 20 år siden hjalp USA og andre vestlige land et samarbeid til makten i Afghanistan. Det var en allianse av krigsherrer og opprørere.
Siden har Afghanistan fått hundrevis av milliarder kroner i bistand. Men over 70 prosent av folk i landet er nå fattige. Det viser tall fra Verdensbanken. Det er dobbelt så mange som da opprørs-gruppa Taliban styrte landet.
Nesten daglig opplever Kabul bomber, angrep og drap. Det er ofte uklart hvem som utfører det. Krigsherrer som enten støtter eller kjemper mot regjeringen utfører trolig noe av volden. Og terror-gruppa IS har tatt på seg ansvaret for flere av de siste angrepene.
Taliban har blitt enige om en avtale om fred med USA. Nå forhandler de med myndighetene i Kabul. De nekter for å ha noe med de fleste av angrepene.
Mange av angrepene er mot medlemmer av landets sikkerhets-styrker. Eller mot tjenestemenn, dommere, journalister, folk som kjemper for menneske-rettigheter og andre. Likevel blir også vanlige folk som går forbi, ofte ofre for angrepene.
160.000 mennesker har trolig dødd i krigen. Blant dem minst 43.000 vanlige mennesker. Det viser tall fra verdens-organisasjonen FN.
Den siste tiden har det også blitt mye mer kriminalitet i Kabul. Det har blant annet vært mange ran med våpen. Ranerne angriper ofte butikker og biler som står fast i trafikken.
Barn blir bortført fra åpen gate og settes fri mot løsepenger. Det kan være alt fra 500 til 50.000 kroner.
Folk er derfor redde i den afghanske hovedstaden. Veldig få tar lenger tar sjansen på å bevege seg ute etter at det er blitt mørkt.
Mange afghanere frykter at det kan bli mer krig. Istedenfor en fredelig løsning.
Mange husker situasjonen på 1990-tallet. Det var etter at sovjetiske styrker hadde forlatt landet. Da kjempet ulike grupper om makten. Statsrådenes militære grupper kriget mot hverandre. Og store deler av Kabul ble ødelagt.
Tre av fire flyktet fra den afghanske hovedstaden. Og da Taliban tok makten i 1996, var mange lettet. Til tross for at gruppa brukte veldig brutale metoder for å lage lov og orden.
Fire år senere tok Nord-alliansen over makten i Kabul. Det var et samarbeid av krigsherrer og opprørere. De fikk god hjelp fra amerikanske bombefly.
Så dro USA og andre vestlige land inn med over 150.000 soldater. De skulle kjempe mot terrorister og skape fred og demokrati.
Snart 20 år etter er bare 11.000 utenlandske soldater igjen. Taliban kontrollerer omtrent halvparten av landet. Og Afghanistan er fortsatt verdens største produsent av opium. Det er råstoffet til heroin og andre narkotiske stoffer.
22 år gamle Malik eier en liten frisørsalong. Den er i det rike nabolaget Wazir Akbar Khan i Kabul. Der bor det mang diplomater og mektige tjenestemenn. Tidligere holdt han åpent til klokka 22 om kvelden. Så ble han ranet. Nå stenger han som oftest i 19-tida.
– Vi var helt sjokkerte, forteller Malik. Han måtte vente i to måneder før politiet kom.
– De ba oss bare være forsiktige, forteller han.
Amir bor også i Kabul. Han legger alltid igjen både penger og mobiltelefon før han går i moskeen.
– Det er ranere over alt. Straks jeg går ut av døra, forteller han.
Volden preger mange afghanere sterkt. Den går ut over folks mentale helse. Det sier psykologen Sharafuddin Azimi.
Han regner med at titusenvis av afghanere lider av post-traumatisk stress. Han forteller at stadig flere pasienter banker på hans dør. Mange av dem er dypt deprimerte. De frykter morgendagen og er uten håp om en bedre framtid.
– Mange av våre elskede – unge, kvinner og barn – er livredde, forteller han.
– De frykter når som helst å havne i en eksplosjon. De føler at noen forfølger dem og de frykter å bli skutt eller knivstukket av tyver, sier Azimi.