Det skjedde 29. oktober 1969. Menneskene var imponert over at vi kunne sende folk til månen. De visste ingenting om en annen stor oppfinnelse som skulle endre livene deres.
Studenten Charley Kline skrev på et tastatur ved universitetet i California i USA. Han ville egentlig skrive «Login». Han skulle logge seg på en maskin omtrent 60 mil unna. Men systemet krasjet. Bare bokstavene «LO» ble sendt til den andre maskinen.
– Egentlig kunne vi ikke hatt en mer treffende første melding, mener data-professor Leonard Kleinrock. «Lo and behold» er et engelsk uttrykk. Det betyr «Se på dette!».
Kleinrock var en av dataforskerne som jobbet med å utvikle nettet. Universitetene jobbet med myndighetene og fikk penger fra dem. USA så for seg å bruke datanettverk til krig og etterretning.
Forskerne klarte å sende digital informasjon i små pakker over et data-nettverk. Det het Arpanet. Senere utviklet det seg til det vi kaller internett i dag. Selve Arpanet ble stengt i 1990. Men i dag regner mange det som starten på internett.
Kleinrock er 85 år gammel i dag. Han hadde ingen anelse om hva han var med på å skape. Han innrømmer at han aldri tenkte på den sosiale delen ved nettet.
– Jeg tenkte på at folk skulle snakke med datamaskiner og at datamaskinene skulle snakke med hverandre. Jeg tenkte ikke på at folk skulle snakke med folk, sier han.
Charley Kline var 21 år gammel da han sendte den første meldingen. Han jobber i dag i det store dataselskapet Cisco.
Én time etter at maskinen krasjet, prøvde han igjen. Da klarte han å sende hele ordet «Login».
Norge var forresten det første landet i verden utenom USA som brukte Arpanet. Det skjedde i 1973.