Tema

Her er alt du lurer på om værmeldingen

... men ikke tør å spørre om. Hva er «utsatte steder»? Hvorfor snakker meteorologene om Stad hele tiden? Se vår store oversikt over ord og uttrykk i værmeldingen.

Hvem svarer?

Terje Alsvik Walløe er 50 år gammel. Han jobber som meteorolog ved Meteorologisk institutt.

Meteorologisk institutt melder været i samarbeid med statskanalen NRK. Du finner værmeldingen på yr.no.

Ord

– Hvorfor sier dere at det er «utrygt» for noe?

– Det er et gammeldags uttrykk som vi har brukt i alle år. Ordet er blitt som en tradisjon. Vi kunne like gjerne sagt «fare for» eller «risiko for». Men vi sier at det er utrygt for regn, torden eller tåke. Ordet skal uttrykke noe negativt og usikkert.

Oslo  20190606.
Lyn og torden over Operaen i Oslo.
Foto: ÿrn E. Borgen / NTB scanpix

– Hva er en «byge»?

– Byger er vanlige på Vestlandet og i Nord-Norge. Det er kraftig regn i en kort periode. Byger kan komme plutselig og forsvinne. Kanskje skinner sola innimellom. Sørlandet og Østlandet får ofte byger om sommeren.

– Hva er «fralandsvind» og «pålandsvind»?

– Ved fralandsvind blåser det fra land ut mot havet. Ved pålandsvind blåser det fra havet inn mot land. Fralandsvind og pålandsvind betyr ulike ting etter hvor du er i landet. Årstiden har også noe å si. Fralandsvind er som regel bra på Vestlandet og i Nord-Norge. Pålandsvind er ofte negativt ved kysten. Det betyr mye luft med nedbør fra havet.

– Forklar ordene «lavtrykk» og «høytrykk» på en enkel måte.

– Høytrykk betyr rolig vær. Lavtrykk betyr mer vind og fare for nedbør.

Ordene beskriver trykket fra lufta over bakken. Lufta veier noe. Ved høytrykk beveger lufta seg ned mot bakken. Ved lavtrykk stiger lufta oppover. Lufta tar med seg fukt fra bakken opp og danner skyer.

– Hva er «yr»?

– Det er regndråper som er bitte små og faller veldig langsomt. Du opplever det nesten ikke som regn. Men du kjenner at lufta er veldig fuktig.

– Hva er en «nedbørsfront»?

– En nedbørsfront er det motsatte av byger. Da får vi nedbør over lang tid og over et stort område. Det skjer når varm og kald luft møtes og skaper store lavtrykks-systemer.

Naturen vil alltid prøve å skape en balanse mellom høytrykk og lavtrykk. Det har også noe å si at jorda snurrer rundt. Derfor beveger lufta seg hele tiden mellom høytrykk og lavtrykk.

###

– Hva er «normalen»?

– Egentlig burde vi si gjennomsnitt. Normalen beskriver gjennomsnittene i været for en periode på 30 år. Vi sammenligner for eksempel temperaturer med dette gjennomsnittet. Det gjør det lettere å sammenligne klimaet på ulike steder i verden.

Dagens normal er for perioden fra 1961 til 1990. Om halvannet år får vi en ny normal. Den gjelder fra 1991 til 2020. Da vil det se annerledes ut når vi sammenligner med normalen. Årsaken er at verden er blitt varmere.

Normalperioden er fastsatt av Verdens meteorologi-organisasjon.

Steder

– Hvorfor snakker dere om Stad hele tiden?

– Stad er ei spesiell halvøy. Den ligger i et værhardt område ved kysten. Stad markerer et skille mellom Vestland og Møre og Romsdal.

Stad har en form som gjør at den virker omtrent som et hjørne. Vinden svinger seg rundt Stad som på et hushjørne. Det blir et værskille her. Stad er årsaken til at det ofte er helt annerledes vær i Møre og Romsdal enn ellers på Vestlandet.

– Hvor er egentlig disse «fjell-overgangene»? Hvorfor er de viktige?

– Det er alle veiene som går over de høyeste stedene i landet vårt. Der kan det være mye dårlig vær. Vi har veldig mange fjell-overganger. De finnes i alle landsdeler. Men noen er mer kjent enn andre. Det gjelder for eksempel veien over Hardangervidda fra øst mot vest. Eller veien over Saltfjellet i Nordland. Her hører vi ofte at bilene må kjøre i kolonne. Det skjer særlig når det snør og blåser om vinteren.

– Hvor starter «høyden» og «lavlandet»?

– Dette er vage uttrykk. Det blir ulikt etter hvor du er i landet. Snøgrensen går for eksempel et sted mellom 200 og 500 meter. På Østlandet sier vi kanskje at høyden er rundt 500 meter oppe. Andre steder er høyden høyere eller lavere.

– Er det samme forklaring på «indre strøk» og «ytre strøk»?

– Ja, indre strøk og ytre strøk kan være vage uttrykk. Det er jo ingen tvil om at Hamar er i innlandet og at kysten er ytre strøk. Andre steder blir grensa mer flytende.

– Hvor er «utsatte steder»?

– Du må være kjent lokalt for å vite hva som er de utsatte stedene der du bor. Det er steder der været merkes spesielt godt. På kysten kan det være rett ved sjøen. I fjellet kan det være på de høyeste stedene.

###

– Hvor er «Østafjells»?

– Som du skjønner er Østafjells noe annet enn Østlandet. Østlandet er fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Men vi meteorologer regner også med Agder-fylkene på Sørlandet når vi sier Østafjells. Østafjells er hele området øst for fjellene midt i Sør-Norge. Disse fjellene skaper et værskille.

Nedbør

– Hvorfor sier dere ikke bare «regn» eller «snø» i stedet for «nedbør»?

– Vi skal ha en kort og enkel værmelding. Det er årsaken. Vi vet regel hvor det er regn og snø. Men det kan være regn ved kysten, og sludd eller snø lenger inn i landet. Vi har ikke tid til å nevne alle steder i en kort værmelding. Derfor bruker vi ordet nedbør for å gjøre det enkelt for oss selv.

– Dere snakker om millimeter (mm) nedbør. Hva betyr egentlig det?

– Vi bruker dette målet for nedbør. Vannet samles i målere. 1 mm nedbør betyr at vannet står 1 mm høyt. Det høres kanskje lite ut, men tenk på det slik: 1 mm på 1 kvadratmeter er 1 liter vann.

– Hvordan vet jeg hva som er mye mm nedbør og lite mm nedbør?

– Det er litt personlig hva folk mener er mye og lite nedbør. Vi kan sammenligne litt: 1 mm nedbør er ikke så mye. Men du blir våt. 10 mm nedbør på 10 minutter er styrtregn. Det spruter på bakken. I Bergen kan det regne 40 til 50 mm på ett døgn.

Vind

– Hvordan vet jeg hva som er svak vind og sterk vind?

– Vi bruker den internasjonale Beaufort-skalaen for å måle vinden. Den måler farten i meter per sekund. Det finnes 12 ulike vindstyrker. Det er ulike grader av vind, bris, kuling og storm. Så er det orkan.

– Hva betyr det egentlig at kulingen er «stiv»?

– Stiv kuling er navnet på en vindstyrke på Beaufort-skalaen. Jeg vet ikke hvorfor vi kaller kulingen stiv i Norge. Den heter noe annet på andre språk. Folk på kysten opplever stiv kuling veldig ofte.

###

– Hva er «skiftende bris»?

– Vi skiller mellom lett, laber og frisk bris på Beaufort-skalaen. Skiftende bris betyr at retningen på vinden skifter. Den kan være ulik fra ett sted til et annet.

Uvær og ekstremvær

– Hva betyr fargene i farevarslene?

– Gult varsel betyr at folk må være forsiktige. Det er det samme som det gamle «OBS-varselet». Det har vi sluttet å bruke. Oransje farevarsel er lett ekstremvær. Det er for eksempel styrtregn med fare for oversvømmelser. Rødt varsel betyr stor fare. Det er ekstremvær.

– Hva skal til for at noe kalles ekstremvær?

– Rødt varsel er det samme som ekstremvær. Men det er ikke alltid vi gir ekstremværet et navn. Vi kan sende ut rødt varsel for mindre områder - uten at vi sender ut varsel om ekstremvær med navn.

Vi stiller flere spørsmål om ekstemværet: Hvor mange blir påvirket? Kan skadene bli store? Treffer uværet et stort område? Hvis vi ser at ekstremværet påvirker mye, gir vi det navn.

– Hvorfor gir dere navn til ekstremvær?

– Det er nyttig for å nå fram til folk. Det blir lettere for folk å snakke om ekstremværet når det har et navn. Det får mye oppmerksomhet i mediene. For meteorologer blir det også lettere å skille mellom de ulike ekstremværene som har vært.

– Hvem bestemmer navnene og hvordan velger dere?

– Det finnes en liste hos kommunikasjons-avdelingen på Meteorologisk institutt. På lista står navn for ekstremvær som kommer. Lista går etter alfabetet. Det er jentenavn og guttenavn annenhver gang. Neste ekstremvær skal være et mannsnavn på D. Når det neste kommer? Det kan drøye lang eller kort tid. De fleste ekstremværene er mellom november og mars.

Siste utgave

På forsiden nå