Hos skomakeren står en hylle full av sko som ingen har hentet

Trenger du nye klær for å være fin? Ja, forsøker kles-kjedene å overbevise oss om. Og det lykkes de ganske godt med. Vi kjøper stadig noe nytt å ha på oss. Mye av det blir hengende i skapet. Eller kastet.

– Vi kjøper mer og kaster mer. Det har vært full fart i feil retning, særlig siden 1980-tallet, sier Ingun Grimstad Klepp til Klar Tale. Hun er forsker ved instituttet Sifo. De forsker på forbruk.

LES OGSÅ: – Klær må bli dyrere og bedre

Én ting er alt søppelet det blir av klærne. Mange klær kastes allerede før de havner hos kundene. Etter bruk gis bare en liten del av klærne til gjenvinning. Likevel er markedet for brukte klær for lite, ifølge forskeren.

Forurensning fra kles-industrien er et enda større problem. Det er en av industriene som forurenser mest i verden, ifølge verdens-organisasjonen FN.

Klærne har blitt billigere og dårligere. Samtidig kan vi for lite om klær, sier Klepp. 
– Undervisning i skolen tar ikke klær på alvor. Vi kan ikke nok om materialer, om vasking, om å reparere, sier hun. Forskeren forsøker å lære folk mer om klær. Og om hvordan vi kan ta vare på dem slik at de varer lenger. 

Erhan Kardes bidrar til at støvler og sko kan få et lengre liv. Skomakeren holder en vinterstøvel i saueskinn i hendene. Han skal lappe et hull i skinnet. Kardes har drevet med reparasjoner siden 1986. De siste 24 årene har han holdt til i det samme lokalet i Oslo sentrum.

– Jeg bruker minst 40 minutter på å sette på en lapp. For jobben får jeg 300 kroner. Det er ingenting når du tenker på alle utgiftene jeg har til utstyr, leie og moms, sier han til Klar Tale.

Men kundene vil ikke betale det jobben egentlig koster ham. De synes det blir for dyrt.

– Folk har jo rett til å ikke ville betale. Fordi det er veldig billig å kjøpe nytt, sier Kardes.

Derfor kan han ikke leve av å bare reparere sko. I tillegg renser han klær og filer nøkler.

På en hylle står åtte par sko på rekke og rad. Et par sorte med høye hæler har sikkert vært med på dans i mange selskaper. En spenne med skinnende steiner blinker på tuppen av hver sko. Kardes har gjort dem så gode som nye. Men de åtte skoparene ble aldri hentet.

– Kanskje eierne heller har kjøpt seg noen nye sko. Istedenfor å betale for reparasjon, sier skomakeren.

Nå prøver han å ta betalt på forhånd. Særlig for sko som er veldig slitt.

Forsker Klepp vil ha oss til å la være å bytte ut klærne hele tiden.

– Du kan like godt være fin med en gammel kjole som med en ny. Det er viktigere at du føler deg fin i den. Og at den passer til kroppen din og anledningen, sier Klepp.

Mange har klær i skapet som bare er brukt noen få ganger. Disse klærne bør vi slutte med å skaffe oss, ifølge Klepp. Her kan vi spare miljøet for mye søppel.

– For eksempel t-skjorter du får på et idretts-arrangement. Det er en type plagg som brukes veldig kort tid. Andre klær kunne vi brukt lenger, om kvaliteten var bedre. Det gjelder plagg som jeans. De brukes ofte til de er slitt, men slites fort, sier forskeren.

Produkter som klær bør bli dyrere og kvaliteten bedre. Det skriver Sifo i en rapport om bærekraft i hverdagen.

Skomaker Kardes mener at det også må bli billigere å reparere.

– Myndighetene må kutte i momsen. Sånn kan vi gjøre det litt billigere, sier han.

Moms er en skatt på varer og tjenester. Den er på 25 prosent.

Han innrømmer at han også selv har valgt nytt framfor reparasjon.

– Jeg hadde en gammel printer med et papir som satt fast. Reparatøren skulle ha over 900 kroner for å fjerne papiret. Da kjøpte jeg heller en ny til 500 kroner, sier skomakeren.