Barne-oppdragelse i forskjellige kulturer:

Hva er typisk barne-oppdragelse i Norge?

Vi lar oss påvirke av andre kulturer. Og vi lærer noe av innvandring, sier professor.

– Hva vil du ha, vennen? Is med smak av jordbær, vanilje eller sjokolade?

– Hva vil du ha på brødskiva di?

Dagens foreldre i Norge stiller mange spørsmål til barna. Det sier Randi Wærdahl til Klar Tale. Hun er professor ved universitetet OsloMet.

Wærdahl har blant annet forsket på oppvekst og barndom.

– Vi begynner egentlig å stille spørsmål med én gang barna blir født, sier hun.

Foreldre stiller også spørsmål – uten at de ønsker svar, ifølge professoren.

– Skal du ikke legge deg til å sove nå, er et eksempel.

– Hva kan være negativt med å stille så mange spørsmål?

– Det kan noen ganger bli for mye. Barn kan bli slitne av alle spørsmålene. De kan bli grinete, eller kanskje kravstore senere, sier Wærdahl.

Hun fortsetter:

– Det er jo litt urettferdig at små barn må ta stilling til så mye.

Det bor nesten 1 million innvandrere i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Barn av innvandrere er tatt med i tallet.

I Pakistan får barn bestemme mindre enn i Norge, forteller Ammara Hina. Du kan lese om henne her.

Du kan også lese om forskjeller i barne-oppdragelse mellom Ukraina og Norge. Natalia Bereziuk forteller her.

Folk fra andre land vil nok sette sitt eget preg på barne-oppdragelsen, ifølge professor Wærdahl.

Hun mener Norge har godt av innvandringen.

– Vi lærer noe om oss selv. Vi tenker mer igjennom hvordan vi oppdrar barn, sier hun.

Barne-oppdragelsen i Norge har forandret seg med tiden.

Barn har fått flere rettigheter, sier professoren. Det gjelder også i andre land.

Oppdragelsen var mye verre før, ifølge forfatteren Cecilie Winger. Hun har skrevet bok om barne-oppdragelse før i tiden.

– Barna var onde skapninger. Det var prester og leger som ga råd om hvordan folk skulle oppdra barn. Det dreide seg mye om å slå og banke dem, sier hun til nettstedet forskning.no. Men da må vi flere hundre år tilbake.

I dag er oppdragelsen mye mer moderne. Det skjedde endringer utover 1900-tallet.

Barn skal bli anerkjent og sett. De skal føle seg trygge, sier eksperter i dag.

Foreldre og samfunnet blir i tillegg påvirket av andre kulturer. For eksempel USA, ifølge professor Wærdahl.

Hun snakker om individualisme. Den fremhever enkelt-personens verdi og frihet.

Foreldre i Norge er blitt mer opptatt av det unike med akkurat deres barn. De heier fram det de mener barnet er flink til. For eksempel idrett eller tegning, forklarer Wærdahl.

– Det er jo positivt å støtte barnet sitt. Det handler om kjærlighet. Samtidig er det jo ikke sikkert at barnet er så unikt likevel, når det skal konkurrere med alle de andre unike barna, sier hun.

Andre kilder: Store norske leksikon, ndla.no, KK

Mer fra Tema

Siste utgave

På forsiden nå