Hva i all verden skal folk kalle seg nå?

Finnes fortsatt østfoldinger og hordalendinger? Fra 1. januar ble Norges 18 fylker redusert til 11. Østfold ble til Viken sammen med Akershus og Buskerud. Hordalendingene ble slått sammen med folk i Sogn og Fjordane. De bor nå i Vestland fylke. Troms og Finnmark er slått sammen til ett fylke med samme navn. Det samme gjelder Vestfold og Telemark. Oppland og Hedmark er blitt til Innlandet. Og Aust-Agder og Vest-Agder er slått sammen til Agder. Fra før var Nord- og Sør-Trøndelag blitt til Trøndelag.

Men hva skal folk i de nye fylkene kalle seg? Klar Tale ringte til Språkrådet. De gir blant annet råd om stedsnavn i Norge.

– Stortinget bestemmer navn på fylkene. Men innbygger-navn blir ikke bestemt på den måten. Verken av Stortinget eller Språkrådet, sier Daniel Gusfre Ims til Klar Tale. Han er seksjons-sjef i Språkrådet.

Innbygger-navn er navn på folk som bor i et område.

Språkrådet kan gi råd om hvilket navn som bør brukes. Eller om hvordan det skal skrives. Ellers bestemmes slike innbygger-navn gjerne av navn som finnes fra før. Språket vårt har også egne måter å lage innbygger-navn på, forklarer Ims.

– Det er et mønster i språket. Noen endinger knytter seg til det siste leddet i navnet, sier han.

Endingen «-land» blir til endingen «-lending». Som i «Nordland» og «nordlending». Endingen «-er» eller «-ar» kan også danne nye ord, som «trønder». Noen steder kan endingen «-væring» lage innbygger-navn. Det er mye brukt i Nord-Norge.

– Det henger sammen med «å verge» eller «passe på» plassen en kommer fra, sier Ims.

Men ikke alle områder har egne navn på folk som bor der.

– I Hordaland kalte en seg hordalending. Men Sogn og Fjordane hadde ikke et eget navn på folk i fylket. Der var en sogning, sunnfjording eller nordfjording, sier språk-eksperten.

Det kan være en løsning for andre fylker med sammensatte navn, sier han.

Så hva skal du kalle deg? Her er forslagene:

Vestfold og Telemark / Troms og Finnmark:

Bor du i ett av disse fylkene fra nyttår, kan du trolig fortsette å bruke samme navn som før. En person i gamle Vestfold vil da forsatt være vestfolding. En fra gamle Telemark, er telemarking. Folk fra gamle Troms er tromsværinger. Mens folk i tidligere Finnmark, er og blir finnmarkinger.

Det samme gjelder Trøndelag, som ble et nytt fylke i 2018. Innbyggerne i begge de gamle fylkene kalte seg trøndere. Men de kan fortsatt legge til «nord-» eller «sør-». Det har Ims tidligere sagt til Trønder-Avisa. Slik kan de vise mer bestemt hvor de kommer fra.

Innlandet:

– Det kan hende at «innlending» blir innbygger-navnet. Men også her er det mulig at en vil bruke tidligere innbygger-navn, sier Ims.

Vestland:

Også her kan endingen «-lending» skape det nye navnet.

– «Vestlending» finnes fra før, bare at det betyr noe mer, sier Ims.

Folk fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal i nord kaller seg vestlendinger. Men disse fylkene ble ikke med i det nye fylket. Navnet «Vestland» skapte derfor diskusjon.

– Det er ikke helt enestående at et innbygger-navn får dobbel betydning. Slik er det med «nordlending». Det er navnet på en person fra Nordland. Men det betyr også en person fra Nord-Norge. Da tar en med Troms og Finnmark også, sier språk-eksperten.

Viken:

– Det nye navnet «Viken» kommer fra eldre saga-litteratur. Der står det om Vika. Det var et annet ord for området rundt Oslofjorden. Folk i området var vikværinger, forklarer Ims.

Da var også Vestfold med.

– «Vikværing» kan brukes i en ny betydning. Det er en mulighet, sier han.

Samtidig kan folk trolig fortsatt bruke de gamle innbygger-navnene, som «østfolding».

– Mens i Akershus og Buskerud var det ikke vanlig å bruke innbygger-navn.

Agder:

Fylket er sammensatt av Aust-Agder og Vest-Agder. Her folk fra fylkene kaltes austegder og vestegder. Egd er innbygger-navnet på folk i det nye fylket. Men en kan også trolig bruke de gamle navnene.