Dette er ikke første gang det er krise mellom landene. Klar Tale snakket med Jørn Holm-Hansen. Han er forsker og statsviter ved universitetet OsloMet. Holm-Hansen er ekspert på russisk politikk. Her forklarer han hvorfor landene er i konflikt:
Russland og Ukraina krangler nettopp fordi landene er så nære.
– Dette er ikke to helt forskjellige land som krangler. Ukraina var jo en del av Sovjetunionen. For over 300 år siden ble store områder en del av det russiske tsarriket, forklarer Holm-Hansen.
Båndene mellom landene går altså langt tilbake i historien. Samtidig finnes det folk vest i Ukraina som ikke føler seg så nære Russland. Denne delen av landet har tidligere tilhørt Ungarn, Tsjekkoslovakia og Polen.
I 1991 ble dagens Ukraina dannet. Da rev landet seg løs fra Sovjetunionen,
Men landene fortsatte å være tette. De handler mye med hverandre. Mange millioner ukrainere bor i Russland. Det bor også en del russere i Ukraina. Språkene deres ligner, omtrent som svensk og norsk.
Ukraina er et veldig splittet land.
– Noen steder i øst bor det folk som bare snakker russisk. Noen steder i vest finnes det folk som bare snakker ukrainsk. I midten bor folk som snakker begge språk. Det er ulike grader av hvor «ukrainsk» folk er. De samler seg heller ikke om religion. Ukraina har mange ulike varianter av kristendom, sier Holm-Hansen.
Etter 1991 var spørsmålet hvor nær Ukraina skulle være Russland. Ukrainerne var veldig uenige. Noen ville ha et nært forhold til Russland. Andre ville se mer mot Vesten.
Resultatet var uro.
– Regjeringene har skiftet omtrent ved annethvert valg. De veksler mellom dem som vil samarbeide med Russland og dem som vil samarbeide med Vesten, forteller Holm-Hansen.
Noen av de mest nasjonalistiske styrene har vært veldig anti Russland. De innførte en regel om at stat og kommune måtte bruke ukrainsk språk. Det forsterket splittelsen.
De som vil samarbeide med Vesten, mener at det er smartere for økonomien og samfunnet.
– Samtidig er det ikke slik at de «vestlige» alltid er demokratiske, sier Holm-Hansen.
Det finnes svært mange grupper innenfor de «vestlige», forklarer han. Noen vil ha mer demokrati og mer åpenhet.
– Andre er nærmest fascistiske grupper som står langt til høyre. De snakker varmt om tiden da ukrainske nasjonalister samarbeidet med nazi-Tyskland. De har ingenting med vestlige prinsipper å gjøre, forklarer Holm-Hansen.
Noen av disse gruppene har fått mye makt i Ukraina. De er del av militæret. De regnes som viktige aktivister.
Russland kjemper mot at Ukraina skal nærme seg Vesten.
Noen ukrainere vil være med i forsvarssamarbeidet Nato. Noen vil også bli med i Den europeiske union (EU).
– Politikken til «nye Russland» har ført til konflikten mellom landene, sier Holm-Hansen.
Med «nye Russland» mener han Russland under Vladimir Putin. Politikken til Putin handler om å holde fast på landene som tidligere var del av Sovjetunionen.
– Russland synes det er ille nok at de har mistet Estland, Latvia og Litauen til Vesten. De vil ikke at det samme skal skje med de andre tidligere Sovjet-statene, sier Holm-Hansen.
Men saken om Krim-halvøya samlet ukrainerne
Russland har tidligere tjent på uroen i Ukraina. De har brukt splittelsen til å få gjennom viljen sin. Men nå har dette endret seg. Ukraina ble mindre splittet da Russland tok halvøya Krim i 2014.
– De fleste ukrainere mener at dette var et overgrep fra Russlands side. Nå er Russland blitt en felles fiende. Putin kan bli husket som presidenten som «mistet» Ukraina, sier Holm-Hansen.
Halvøya Krim ble gitt bort av Russland til Ukraina på 1950-tallet. Da var både Russland og Ukraina del av Sovjetunionen. Men de fleste som bor på Krim er russere. Russland mener at folket på Krim heller ville være del av Russland. De holdt folkeavstemning om saken. Men den er ikke godkjent internasjonalt. Russland regner i dag Krim som sitt.
Samtidig styrer opprørere i regionene Donetsk og Lugansk øst i Ukraina. De vil være nær Russland, og Russland støtter opprørerne. Det har vært kamper, men nå er det våpenhvile.
Det er ikke godt å si hvor mange ukrainere som ønsker å slutte seg til Russland, sier Holm-Hansen. Men han er sikker på at Russland har mindre støtte enn før på grunn av politikken sin.
– Nå er det blitt vanskeligere for ukrainere å si at de ønsker et nært samarbeid med Russland. Likevel er det nok svært mange i øst som ønsker at landene hadde et bedre forhold, sier Holm-Hansen.
Hvordan blir framtiden?
Det er ikke godt å si hva som skjer framover, mener statsviteren. Ukraina er et veldig sårbart land, forklarer han.
– Ukraina er en stat som har mislyktes på mange punkter. Økonomien er dårlig. Styringen er elendig. Landet er som en tragisk versjon av Russland på 1990-tallet, da det var kaos. Oligarkene har fortsatt kontroll. Det blir ikke gjort noe med dem. De støtter den ene og den andre regjeringen om hverandre, forteller Holm-Hansen.
Oligarker er små grupper med mye makt og penger. De styrer politikk og økonomi delvis i skjul.
For tiden blir Ukraina styrt av president Petro Porosjenko og statsminister Volodymyr Hrojsman. De er veldig for at Ukraina skal få tilbake Krim. De vil også at Russland skal slutte å blande seg inn i Donetsk og Lugansk. Samtidig er de mer villige til å snakke med Russland enn mange andre politikere i Ukraina.
– Men det er ingenting som tyder på at disse fortsetter. Neste år er det valg. Da kan landet dreie i en enda mer anti-russisk retning, sier Holm-Hansen.