Tema
Bilde 1 av 15

Hvorfor vil alle se på denne blomsten?

Nå kommer våren. Flere nordmenn er spesielt opptatt av se å denne planten spire.

– Se nå!

Kristina Bjureke peker på en person i Botanisk hage i Oslo. Personen bøyer seg fram over en stor og flat stein. Og ser på en liten, lodden plante.

Det er planten mogop, forteller Bjureke. Hun er botaniker og jobber i Botanisk hage i Oslo.

– Nordmenn har et spesielt forhold til mogopen. De har sett den på tur i fjellet, sier Bjureke.

Bjureke og kollegene spøker om den store steinen foran bedet til mogopen. De kaller den «fotograf-steinen». Der legger folk seg ned for å holde kameraet stødig. Så tar de bilder av planten.

Akkurat mens vi står der og snakker, kommer enda en person. Anne Marie Fredriksen legger seg ned over steinen og titter på planten.

– Mogopen vokser rett ved hytta mi, men jeg ser den sjelden i blomst. Jeg er sjelden på hytta når mogopen blomstrer, sier Fredriksen.

Mogop blomstrer egentlig om sommeren i Norge, forklarer Bjureke.

– I fjellet står den i full blomst i juli. Men her er vi bare 30 meter over havet. Derfor kommer fjellblomstene allerede nå, sier Bjureke.

Det er i fjellhagen det skjer først. Her vokser det faktisk planter fra Nord-Afrika og Sør-Amerika. Men de vokser i fjellene i hjemlandene sine. Ofte vokser de 1.000 meter over havet.

Anne Marie Fredriksen bor i nærheten. Derfor følger hun godt med. Hun gleder seg til magnolia-treet blomstrer i juni. En annen favoritt er due-treet med hvite og mørke blomster.

– Jeg går ofte her og ser på vårtegnene. Jeg er så glad for at jeg bor like ved Botanisk hage. Det er en gave! sier Fredriksen.

Magnolia-treet har allerede begynt å få lodne knopper. Treet imponerer mange når blomstene kommer skytende ut. Det skjer i mars eller april, forteller Bjureke.

– I år tror jeg det blomstrer rundt 20. april. Det tidligste jeg kan huske var slutten av mars. Ett år haglet det etter at magnoliaen blomstret. Blomstene ble ødelagt. Det var trist, sier hun.

I april og mai – det er da det skjer, forteller Bjureke.

– Nå går det fort. Nesten for fort. Vi har ikke satt ut alle skiltene engang, sier hun.

Hver plante har et skilt som forteller hva den heter og hvor den kommer fra.  Plantene får unike tall. De er viktige for forskning, forteller Bjureke. Vi kan forske mer på planter i dag enn for 30 år siden. Årsaken er mer kunnskap om arvestoffet DNA.

– En botaniker fra Russland kan for eksempel bruke en prøve fra denne planten, sier Bjureke og peker på mogopen.

– Da kutter jeg en liten bit av den. Den kan forskeren bruke for å finne ut om planten er i slekt med mogop i Russland, forklarer botanikeren.

Nå skal planter blomstre og bli tatt vare på. De som jobber i hagen, har mye å gjøre. Over noen planter ligger det stein og andre dekker. Det er for beskyttelse, sier Bjureke.

– Påskesola er farlig for noen planter. De kan råtne eller svette ihjel, forklarer hun.

Når plantene svetter, betyr det at de mister mye væske. Det blir varmt for fort. Botanikerne prøver stadig nye metoder.

– Vi synes det er spennende å teste. Kan vi få denne planten til å trives her? Men noen dør. De misliker det norske klimaet, sier Bjureke.

Om våren blir Botanisk hage full av mennesker. Skoleklasser kommer på besøk. Om ettermiddagene kommer «de seriøse». Det er voksne folk som går rundt og titter, noterer og tar bilder.

– På sommeren kommer turistene. Det er en helt annen gruppe. Mange av dem blir forundret over alt som vokser her. De trodde nok at klimaet her var mer som på Svalbard, sier Bjureke og ler.

Om vinteren jobber botanikerne mye inne. De lagrer informasjon om planter i databaser. De lager skilt. De underviser.

– Det er deilig om våren når vi jobber mest ute, sier Bjureke.

Følg med på nettsidene til Botanisk hage. De har flere arrangementer. Du kan blant annet bli med på omvisning og se på vårblomster i hagen.

Eller du kan følge Naturhistorisk Museum på Facebook.

Mer fra Tema

Siste utgave

På forsiden nå