Jakter på sjeldne edelstener – i Norge

– Se, jeg har funnet en, sier Jonathan Slevikmoen. Tiåringen viser fram en bitte liten smaragd. Steinen er så liten at den forsvinner i den møkkete hånden.

Jonathan bruker helgen på å grave i grus og vann. Han og flere andre leter etter grønne edelstener ved innsjøen Mjøsa i Akershus. Smaragdene får de ta med seg hjem.

Smaragder er blant de mest sjeldne edelstenene i verden. De brukes i dyre smykker. Smaragder kommer fra mineralet beryll. De kan være mer verdt enn diamanter. I dag kommer mange av smaragdene fra Colombia. For hundre år siden kom de også fra de norske gruvene ved Byrud Gård ved Mjøsa.

Britiske Evelyn Aston var ute og gikk på ski i 1898. Hun oppdaget et snø- og jordras ved Byrud Gård. Der fikk hun øye på smaragder. Faren hennes var geolog. Han startet jakten på smaragdene i 1899. De verdifulle steinene ble sendt til Storbritannia.

Ti år etter sluttet gruvedriften. Vi vet ikke sikkert hvorfor, men det finnes noen mulige forklaringer. I Colombia begynte de å finne mye smaragder. Det kan ha gjort at gruveselskapet i Norge tjente mindre penger.

– De tok med seg de største smaragdene de fant. De små ble liggende igjen, sier Anne Grete Røise til Klar Tale.

Hun og mannen kjøpte Byrud Gård i 1992. De gamle smaragd-gruvene hørte til gården, men var ikke verdt noe i seg selv. Stedet ble glemt etter at gruvene stengte. Bare tyskerne undersøkte dem under 2. verdenskrig.

Hva skulle de nye eierne gjøre med de gamle gruvene?

– Vi så at folk gikk gjennom tunet vårt fra tidlig om morgenen. De skulle finne smaragder, sier hun.

Røise visste lite om smaragder. Hun og mannen ønsket å gjøre slik at folk kunne få lete. Folk betaler rundt en 100-lapp for å komme inn. Gjestene beholder det de finner i grusen på utsiden av gruvene. Det er ikke lov å hente ut smaragder fra gruvene. De er historiske og skal være i fred. Folk må også ha på hjem om de skal inn i gruvene.

Røise er blitt ekspert på smaragder. På bordet foran henne ligger steiner som en gjest har funnet. Hun studerer dem. Brillene sitter langt nede på nesen. Inne i en gråstein ser vi den klare, grønne fargen.

– Denne her var flott, sier hun. En samler vil kanskje betale 10.000 kroner for den, mener hun.

Smaragdene kan slipes, om de er store nok. De kan settes i ringer og halskjeder.

En gang fant en mann en stor smaragd ved Mjøsa, forteller Røise. Den heldige var Arnfinn Juliussen.

– Blodet bruste. Det var som om jeg var forelsket. Ubeskrivelig, sa han til avisa VG i 2002. Smaragden ble omtalt som den største i Norge. Den var 5 centimeter lang. Han ville aldri solgt den for mindre enn 100.000 kroner, ifølge avisa.

Smaragd-gruvene i Akershus er de eneste i Nord-Europa. 5.000 mennesker besøker dem hvert år. Nysgjerrige barn og voksne leter etter de grønne steinene fra 15. april til 1. oktober.

– Det er første gang vi er her. Sønnen min har meldt seg inn i en steinklubb hjemme i Oslo. Nå har vi mye stein hjemme, sier Gry Gundersen og ler.

Gundersen har med seg to unge gutter. De er interessert i både fossiler og krystaller. Åtte år gamle Aksel har funnet en pen smaragd. Den skal stå til pynt hjemme.

Må du være veldig tålmodig for å finne smaragder? Nei, mener gårdseier Røise.

– Men du er nødt til å ha «de riktige øynene». Du må kunne se dem, sier hun.

Det skal være smaragder fra Byrud i de engelske kronjuvelene. Det sier i alle fall ryktene.

Andre kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, smaragdgruvene.no