Tema

– Jenter må også få lov til å feile

Hjemme var hun den perfekte muslim. Ute levde hun et hemmelig liv med vill festing og norsk kjæreste. I sin nye bok forteller Rahma Hamed om å flykte fra krig og finne sin plass i et nytt land.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt at denne boka skulle utgis. Den er så ekte og sårbar, sier Rahma Hamed til Klar Tale. Hun er 20 år gammel. Nylig ga hun ut boka «Å samle solstråler fra Mosul til Drammen.»

Boka er basert på minner, dagbøker og hendelser fra Irak-krigen og den arabiske våren.

Fra tiden i Mosul i Irak, husker hun bare brutale bruddstykker. Bilbomber ved markedet. Mennesker som løp for livet. Eksplosjoner som brøt gjennom stillheten på natta.

– Det ble ofte løsnet skudd i nabolaget. Kuler slo inn i husvegger og vinduer, forteller Hamed.

Som femåring flyktet hun med familien til Norge. De bosatte seg i Drammen.

– Hvordan var livet som tenåring med to ulike kulturer?

– Det føltes som kjærlighetssorg. Jeg ville gå med både bunad og hijab. Men jeg turte ingen av delene. Jeg hadde drukket alkohol, men spiste ikke spiste svinekjøtt. Jeg ba som en troende muslim, og gikk samtidig med korte kjoler. I kantina visste jeg aldri hvem jeg skulle sitte med, sier Hamed.

Hamed følte seg stadig stemplet for sin bakgrunn og etnisitet. Hun forteller om det å ikke bli tatt seriøst på skolen.

– En gang jeg gjorde det spesielt bra på oppgave i norsk, nektet læreren å tro at det var jeg som hadde skrevet den. Det knuste hjertet mitt.

En annen gang fikk hun femmer på en viktig matteprøve.

– Da satte en medelev ut et rykte på sosiale medier. Han skrev at jeg fikk den gode karakteren, fordi jeg hadde seksuell kontakt med læreren min. Dagen etter gikk jeg opp til læreren for å snakke om det. Da plystret hele klassen. Etter det turte jeg ikke snakke med de mannlige lærerne mer. Jeg måtte kjempe hardt for finne min plass i skolen, sier Hamed.

Men boka hennes er også en fortelling om kjærlighet. Som 16-åring forelsket hun seg i en norsk gutt.

– Han hadde et brunt og ett grønt øye. Jeg husker jeg tenkte at han så ut som en engel. Han hadde en fantastisk utstråling. Som om han visste hvem han var og hvor han hørte til. Selv følte jeg meg ikke hjemme noe sted. Derfor ville jeg bare være rundt han.

Verken Hameds eller guttens foreldre godkjente forholdet.

– Når man gjør kjærlighet forbudt, blir det bare mer forlokkende. Jeg trosset foreldrene mine og levde et slags dobbeltliv. Hjemme oppførte jeg meg som flink en pike. Ute var jeg på ville fester som gikk helt over styr. Til slutt havnet jeg i et dårlig miljø med narkotika og kriminelle folk, sier Hamed.

En dag ble det for mye. Hun begynte å slite psykisk.

«Du kan dra fra krigen, men krigen drar aldri fra deg» skriver Hamed i boka.

Krigen i Irak, har gitt henne traumer som preger henne den dag i dag. På armene har hun arr etter gjentatt selvskading. Som 16-åring ble hun innlagt på psykiatrisk. Hun fikk diagnosen borderline.

– Det er litt som å være på personer på en gang. Jeg har dager hvor jeg føler meg på toppen av verden. Andre dager greier jeg så vidt å bevege meg. Da er jeg bare trist, paranoid og overtenker alt.

Hun sier det er lite åpenhet rundt psykiske lidelser i mange flerkulturelle miljøer.

– Psykiske lidelser finnes nesten ikke i religion. Du skal ikke engang tenke på det. Da jeg for første gang gikk til fastlegen min med angst, ba han meg om å lese koranen, sier Hamed.

Hun håper boka hennes kan bidra til å bryte ned tabuene rundt psykisk helse.

– Gud er kanskje en super terapeut for mange, men vi trenger gode terapeuter her på jorden og.

Hamed er en jente med sterke meninger. Hun rekker gjerne opp hånda i timen for å delta i debatten. Det synes noen er upassende.

– Som muslimsk jente får jeg stadig beskjed om å dempe meg. Særlig fra folk med minoritets-bakgrunn. Folk synes jeg «mener for mye». Jeg har for eksempel fått høre at jeg ikke bør snakke positivt om homofili, sier hun.

Men i den nye boka, holder ikke Hamed tilbake. Hun forteller åpent om traumer, skam og forbudt kjærlighet. Om å rømme fra psykiatrisk avdeling og stikke av fra politiet.

– Først ønsket jeg å være anonym som forfatter. Men så tenkte jeg «hvordan skal det skape endring?»

Etter å lest den brutalt ærlige boka, har venner og bekjente reagert. Hun har fått mye skryt, men også kritikk.

– Et par ganger har jeg fått streng beskjed om å ikke gi den ut. Det beviser bare hvor viktig denne boka er, sier hun.

Den unge forfatteren håper at siden boka er skrevet av en muslimsk jente, vil den skape tillit hos lesere med minoritets-bakgrunn. Samtidig vil hun også invitere etnisk norske lesere inn, ifølge NTB.

Hamed sier hun vil være med å skape en ny generasjon, der også muslimske jenter får lov til å feile.

– Uten feilene jeg har gjort, hadde jeg ikke vært den jeg er i dag. Dersom man ikke får lov å gjøre noen ting feil, finner man aldri ut hvem man er, sier hun.

Hun har flyktet krig, og møtt mer motgang enn de fleste i sitt 20 år gamle liv. I oppveksten følte hun seg splittet mellom to kulturer. Nå har hun endelig funnet roen i seg selv.

– Hvis noen spør meg i dag, er du norsk eller araber? Muslim eller kristen? Sunnni eller shia? Da sier jeg bare «jeg er Rahma. Jeg er bare den jeg er.»

Siste utgave

På forsiden nå