Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

VALG 2019:

Kan kommunen vinne kampen mot vindmøllene?

Gjesdal kommune i Rogaland angrer. Nå gjør de alt for å stanse det nye vindkraftverket de sa ja til.

– Her glir du rett inn i naturen. Her finnes ikke et gatelys. Men det mest unike er stillheten. Når sauene ikke er her, hører du ikke en lyd, sier Tor Line til Klar Tale.

Han er på hytta. Den ligger på Giljastølen i Gjesdal kommune i Rogaland. Sola blinker i fjord og vann innimellom runde fjelltopper.

Men stillheten kan snart ta slutt. Rett ovenfor hytta er det planlagt et vindkraftverk.

Bildet viser Tor Line som stabler ved på hytta si. Stabling av ved og sauebjeller er det mest bråkete på hytta hans. Men kanskje får han vindmøller som nabo. STILLHET: Stabling av ved og sauebjeller er det mest bråkete på hytta til Tor Line. Men kanskje får han vindmøller som nabo. Foto: Cathrine Kahrs / Klar Tale
 

Selskapet Fred. Olsen Renewables har fått lov til å bygge kraftverket. Planen er å sette opp mellom 24 og 30 vindmøller.

– Det vil høres ut som en tørketrommel som står og snurrer. Og det blir umulig å gå i området om vinteren. Da kastes istapper av vindmøllene i stor fart, sier Line.

Han er i tillegg ekspert på energi og daglig leder i selskapet Z Energi. Han mener at kraften fra vindmøllene er unødvendig. Vi bør heller bruke mindre energi, sier han.
 

Historien om Gilja vindkraftverk startet i 2008. Da søkte Fred. Olsen Renewables om lov til å drive et vindkraftverk på Gilja. Norges vassdrags- og energi-direktorat (NVE) laget en utredning om følgene. De sa ja til kraftverket i 2013. Da protesterte både Fylkesmannen, hytteeiere og flere organisasjoner for naturvern.

Men Gjesdal kommune hadde ikke noe imot det planlagte kraftverket. Det hørtes så fint ut med fornybar og miljøvennlig energi og ekstra inntekt til kommunen. I 2016 sa Olje- og energidepartementet ja. Dermed kan vindmøllene snart bli til virkelighet.
 

Frode Fjeldsbø fra Arbeiderpartiet har vært ordfører i kommunen siden 2013. Da var han positiv til vindmøller på Gilja. Nå har han og alle de andre politikerne i Gjesdal endret mening.
 

Bildet viser ordfører Frode Fjeldsbø foran kommunehuset i Gjesdal. – Ikke la dere blende av de som snakker om grønn energi og penger til kommunen. Det er Fjeldsbøs oppfordring. Den går til politikere og folk i kommuner som vurderer vindkraft. – Noen vil beskylde oss for å utnytte muligheten nå når det er valg. Det må vi tåle. Jeg mener at vi gradvis har forstått følgene av kraftverket. Vi har ikke vært våkne nok. Nå ser vi hvor store inngrepene i naturen blir, sier Fjeldsbø.



Kraftverket blir på inntil 135 megawatt. Det vil kunne lage like mye strøm som trengs til rundt 20.000 boliger. Fred. Olsen har søkt om å få utvide til 160 megawatt.

Tillatelsen sier ikke noe om størrelsen på vindmøllene. De må følge regler om blant annet støy og skygge. Fred Olsen Renewables vil heller ikke si hvor store vindmøllene kommer til å bli. Men de vil trolig kunne ruve rundt 150 til 200 meter over bakken.

Dermed kan vindmøllene på Gilja bli synlige fra Preikestolen, om de blir høye nok. Fjellet er en av Norges mest populære turist-attraksjoner.

– Det er kun dyretråkk og en sti i området. Vi jobber med turisme. Vi ønsker å vise fram flott og uberørt natur. Det krasjer med det store vindkraftverket, sier Fjeldsbø.
 

Ordføreren har sendt et brev til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Kommunen vil at følgene av vindkraftverket skal vurderes på nytt.

– Jeg er ikke imot vindkraft av prinsipp. Noen steder kan de passe bedre enn her, som utenfor kysten. En vindmølle ved siden av en som allerede finnes, vil gjøre mindre skade. Det er sammenlignet med en ny som settes opp i uberørt natur, sier Fjeldsbø.

Tillatelsen til vindkraftverket varer i 25 år. Da kan vindturbinene tas ned igjen. Men arrene etter veiene som trengs, vil ikke bli borte. Fred. Olsen Renewables sier til Klar Tale at de vil trenge rundt 25 kilometer med vei i anlegget.

Kommunen har ett til middel for å forsøke stanse planene. De kan nekte kraftverket dispensasjon til å lage anleggsveiene. Men det spørs om det hjelper.

– Har dere noen sjanse til å stoppe vindkraftverket?

– Det vet vi ikke. Jeg håper at statlige myndigheter lytter til oss. Men tillatelsen er gitt. Da har statlige myndigheter sagt at vindmøllene skal kunne bygges, sier ordføreren.
 

Saken splitter folk i lokalsamfunnet. Noen er grunneiere. De kommer til å tjene penger på vindmøllene. Andre vil bevare naturen som den er.

– Det er helst hyttefolket som syter. Men de har jo allerede ødelagt naturen ved å bygge hyttene, sier Alice Øvstebø. Klar Tale treffer henne ved matbutikken i Gilja. Flere andre går raskt forbi. De vil ikke snakke når de får høre hva temaet er.

Bildet viser Alice Øvstebø utenfor matbutikken i Gilja. Hun er positiv til vindkraftverket som er planlagt i Gilja.

FOR: Alice Øvstebø er positiv til vindkraftverket som er planlagt i Gilja. Klar Tale treffer henne utenfor den lokale matbutikken. Foto: Cathrine Kahrs / Klar Tale


En annen person vil ikke si navnet sitt. Det er en av grunneierne.

– Noe må vi ofre for å få energi. Det er vi avhengig av for å klare oss. De snakker om å ha det ute i havet. Men det er jo like mye inngrep i naturen der som på land. Bare at vi ikke ser det. Jeg synes jo vindmøllene er litt stilige, da, sier personen og ler.
 

I april kom NVE med en liste over 13 områder. Det er stedene de mener er best egnet til å bygge ut vindkraft i Norge. Akkurat nå er det søkt om lov til å bygge 26 nye vindkraftverk rundt om i landet. Sakene er ennå ikke avgjort.

Ordfører Fjeldsbø ber andre politikere og folk i kommunene om å tenke seg om.

– Bruk tid på å forstå følgene. Hvor store blir inngrepene i naturen? Ikke la dere blende av de som snakker om grønn energi og penger til kommunen og grunneiere, sier han.

Det kan se ut som mange allerede har begynt å tenke seg om. Organisasjonen Norsk Friluftsliv har gjort en undersøkelse. De spurte alle som er kandidat til å bli ordfører. De fikk si hva de mener om vindkraft i sin kommune. 82 prosent sa at de ikke ønsker slik utbygging. Det gjelder i verdifulle områder for natur og friluftsliv.

Bildet viser et landskap med fjell og dal. Svære vindmøller vil bli godt synlige i dette landskapet. Det dersom de settes opp på fjellområdet i midten.

INNGREP: Svære vindmøller vil bli godt synlige i dette landskapet. Det er dersom de settes opp på fjellområdet i midten. Foto: Cathrine Kahrs / Klar Tale

Fred. Olsen Renewables avgjør skjebnen til naturområdet i Gjesdal. I høst skal styret og ledelsen i selskapet bestemme seg. De skal si om de mener prosjektet vil lønne seg. De har fått med seg at politikerne i kommunen har ombestemt seg.

– Vi synes ikke det er noe hyggelig at kommunen snur. Men vi har heller ikke vist fram den endelige løsningen på prosjektet. Vi håper det blir en god løsning både for oss og kommunen, sier Ottar Cato Olsen i selskapet på telefon. Han leder prosjektet på Gilja.

– Har det noe å si for dere at politikerne har endret mening? spør Klar Tale. Da bryter administrerende direktør David Brunt inn i samtalen:

– Vi vil alltid ønske å være en god nabo. Og vi holder oss til reglene i tillatelsen, sier David Brunt. Han er administrerende direktør i selskapet.
 

Svaret gjør neppe Tor Line på Giljastølen noe roligere.

– Hver gang jeg går på tur nå, bare rister jeg på hodet. Jeg får vondt i magen hver gang. Det er en katastrofe å ødelegge denne naturen, sier han med alvor i stemmen.

Bildet viser Tor Line som peker opp mot området hvor Gilja vindkraftverk er planlagt. Det vil komme tett på hytta hans, dersom planene blir noe av.

NÆRT: Tor Line vil få vindmøllene tett på hytta si. Det er dersom Fred. Olsen Renewables bestemmer seg for å bygge vindkraftverket på Giljastølen. Foto: Cathrine Kahrs / Klar Tale

Denne artikkelen er med i Valgavisen 2019. Les og last ned hele avisen her.

Vil du lese flere artikler om valget? De finner du her.