Tema

Kan vi utrydde rottene?

Overalt hvor det er mennesker finnes det også rotter. Kan vi egentlig bli kvitt dem?

Det kom et skip til Bergen i 1349. Om bord på skipet var det rotter. Rottene hadde med seg sykdommen svartedauden. Halvparten av alle i som bodde i Norge døde av sykdommen på bare to år. Rotter sprer flere sykdommer.

Det er ikke det eneste problemet. Mange steder ødelegger rotter for bønder. De spiser maten de dyrker før den har vokst ferdig. De ødelegger vegger og gnager i stykker ledninger. De spiser og ødelegger menneskers mat.

Også i Norge skaper rotter problemer. Før jul var det mange i vannrørene ved Radiumhospitalet. De som jobbet der måtte lukke dolokket. Det hindret at rottene skulle komme opp av do. I Oslo er myndighetene bekymret for at det skal bli enda flere rotter nå. Årsaken er at søppelbilene ikke har klart å hente alt søppelet i byen. Da er det mye mat å finne for rottene. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

Men rotter er aller verst for andre dyr. På mange av verdens øyer har rottene kommet med menneskenes båter. Øyer som har vært i fred fra rotter i millioner av år. Dyr som levde der fra før kan ofte ikke forsvare seg mot sultne rotter. Rottene har utryddet mange typer fugl, smådyr, insekter, øgler og planter.

På New Zealand har halvparten av dyreartene forsvunnet. Årsaken er rotter. Mange fugler som lever på øyene der kan ikke fly. Da er det lett for rottene å fange dem. Myndiughetene på New Zealand drømmer om å få bort alle rottene. Målet er ingen rotter i år 2050. Men det er ikke lett.

Gift er den vanligste måten å bli kvitt rotter på. Men giften går også inn i andre dyr. Dyr som de ikke vil drepe. I Oslo har de funnet rottegift i rev. Også hunder og ulv har fått i seg gift.

Rotter får veldig mange unger. Så det holder ikke å drepe nesten alle. Er det noen få igjen blir de fort mange.

Men nå vil forskere på New Zealand forsøke noe annet enn gift. De vil forandre på rottenes gener, skriver bladet Nature. Rotteungene får arvestoffet fra rotteforeldrene. Arvestoffet kan forandres av forskerne. For eksempel kan forskerne gjøre sånn at nye rotteunger aldri kan få barn. Eller at det bare fødes rotter som er hanner. De kan også gjøre sånn at rottene blir dårligere til å overleve, skriver kanalen NRK.

Det er ikke første gang mennesker forandrer på gener. Vi har forandret genene til ris, så den ikke dør så lett. Vi har også forandret genene til mange typer mat-planter. Ikke alle liker det. Selv om det har gitt mat til millioner av mennesker. Mange mener vi ikke burde forandre for mye på naturen. At det er farlig. Og at vi ikke vet hva som kan skje.

Forskeren James Russel sier til avisen New Zealand Herald at de vet mye om rottenes gener. Han tror de kan forandre genene deres på en trygg måte. Sånn at rottene dør, uten at resten av naturen blir skadet.

Naturvernministeren på New Zealand tror at folk vil utrydde rottene for å redde de andre dyrene. Det vil alle på New Zealand. Derfor tror hun kanskje folk vil si ja, skriver New Zealand Herald.

Mer fra Tema

Siste utgave

På forsiden nå