Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Kappløpet om lyset

Tidlig på våren konkurrerer hvitveisen om en plass i sola. Snart dekker løvtrærnes blader for lyset og gjør skogen mørk.

Dagene blir lengre. Sola smelter is og snø. Varmen og lyset sender en viktig beskjed til alt liv i naturen: Nå er det på tide å våkne. Noen arter spretter opp. De vil få mest mulig ut av den lyse tida. Andre tar det med ro og slumrer til ut i mai.

Treslag som bjørk og selje lever et kort liv. De er tidlig ute om våren, forteller Line Nybakken. Hun er professor i skog-økologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Disse treslagene kaller jeg sprintere. De får blomster og blader og pollen i full fart. De er med i konkurransen om å være tidlig ute. Slik utnytter de den korte sesongen mest mulig, sier hun til Klar Tale.

Bartrær som gran og furu lever lenger. De bruker lengre tid på å våkne av vinter-dvalen, sier Nybakken.

– Disse kaller jeg langdistanse-løpere. De er litt mer forsiktige. De venter til ut i mai. Da får de lyse, myke, grønne nåler. Da risikerer de ikke at det blir veldig kaldt igjen, forklarer hun.

Hvitveisen er ekstra tidlig oppe. Blomsten vokser gjerne i løvskog. Der har den funnet sin plass i naturen. Det har den klart ved å være tidlig ute, forklarer Nybakken.

– Den blomstrer før løvet kommer på trærne. Den er tilpasset et kort liv på våren når det er mest lys i skogen. Når dekket av løv kommer, er det for mørkt til å blomstre, sier professoren.

Planter som hvitveis, bjørk og selje tar en risiko. Tidlig på våren kan det fortsatt bli skikkelig kaldt igjen. Knopper, blader og blomster kan fryse.

– Planten dør som regel ikke selv om det skjer. Men den vil tape vekst det året. Når en knopp eller et blad fryser, må planten bruke tid på å lage nye, sier Nybakken.

Noen planter har lure triks. De sikrer seg mot å sette i gang for tidlig. Selv om vinteren blir varm.

– Noen venter til dagene er lange nok. Andre krever at det må ha vært kaldt lenge nok. De blomstrer ikke før det skjer, forklarer Nybakken.

I år var vinteren mye mildere enn vanlig. Det kan skje stadig oftere. Årsaken er endringer i klimaet. Dermed kan plantene få tidligere signal om å våkne.

– En del planter setter i gang bare det er varmt nok. Noen trær får nå blader i snitt en uke tidligere enn før. Det påvirker insekter som spiser av dem. Og fugler som spiser insektene. Naturen er et samspill, sier Nybakken.

Endringene kan føre til at noen arter får trøbbel. Det skjedde for et par år siden, forteller professoren.

– Bøken hadde blomstret uvanlig tidlig i Østfold. På bakken pleide det å være et teppe av hvitveis. Men nå fortalte folk at den var borte. Trolig kom taket av løv før den rakk å blomstre, sier hun.

Hvitveisen hadde tapt kappløpet om lyset.

I Sentral-Europa er det store skoger av bøk. Der vokser den som granen her i Norden. Et varmere klima kan føre til at den brer seg i Norge, tror Nybakken.

– I framtiden kan den vokse så langt nord som i Trøndelag. Det har forskere regnet ut, sier hun.

Så spørs det om hvitveisen klarer å holde tritt.