Av Veslemøy Østrem, Vårt land
Det ligger et tykt lag av tåke over jordene ved Skaugum. Det er barndomshjemmet og bolig til kronprins Haakon og hans familie. Det er en søvnig og kald onsdag i mars. Ett år inn i koronaens tid. Og Haakon er for tiden kronprins-regent som vikar for kong Harald.
Kronprinsesse Mette-Marit inviterer i disse dager til sitt årlige litteraturtog. Denne gangen via Instagram. Haakon har akkurat åpnet årets nasjonale likestillings-konferanse. Konferansen«Krise som forstørrelsesglass» arrangeres via skjerm.
– Korona-pandemien har forandret veldig på arbeids-situasjonen vår. Vår jobb handler om å treffe mange mennesker. Gjerne samlet på små arenaer. Og det er jo ikke noe vi kan drive med nå. Barna våre går på skole i Oslo. De har fulgt de tiltakene som kreves. Både med hjemmeskole, rødt nivå, gult nivå. Vi har vel vært innom de fleste fargene nå. Det sier kronprins-regenten litt oppgitt via skjermen.
På kontoret vi skimter bak ham, er det en myk sofa. En peis uten flammer, lyse farger, moderne kunst. Og noen kongelige detaljer i gull.
Intervjuet skulle egentlig skje på Slottet. Isteden måtte det skje via et møterom i Teams. Årsaken er strenge regler om smittevern i Oslo-området.
Kronprins-regenten har sagt ja til en halvtime med avis Vårt Land. Intervjuet skal handle om likestilling. Det er i forbindelse med den internasjonale kvinnedagen mandag.
– Hvordan markerer kronprins-regenten den internasjonale kvinnedagen, 8. mars?
– Jeg starter med å gratulere kona mi og moren min. Og andre kvinner jeg møter. Og så er vi ofte med på offisielle arrangementer og konferanser.
– Vil kronprins-regenten kalle seg feminist?
– Ja, det vil jeg. Jeg er for likestilling. Jeg er opptatt av at det skal være like muligheter og rettigheter, så ja!
– Er det fortsatt behov for en slik dag?
– Ja, det tror jeg. Både i Norge, fordi jobben ennå ikke er ferdig her. Men også internasjonalt. Der har vi dessverre sett nå i pandemien. At utviklingen har gått i feil retning på veldig mange områder som er viktige for kvinner. Vold mot kvinner har økt, vold i nære relasjoner har økt. Økonomien er blitt dårligere i mange familier. Derfor ser vi også at mange unge jenter blir giftet bort. Det er også mye dårligere mor-barn-helse i verden, sier kronprins-regent Haakon.
Haakon Magnus ble født i 1973. Han ble lillebror. Likevel ble han plassert foran storesøster Märtha Louise i rekkefølgen til å arve tronen. Årsaken var at han var gutt. Kong Olav døde i januar 1991. Da rykket Haakon opp en plass.
– Grunnloven ble endret i 1990. Altså har kronprins-regenten selv opplevd at likestilling også livene til Kongehusets medlemmer.
– Det var ikke opp til søsteren min og meg å avgjøre arverekken. Dette lå hos Stortinget. Men jeg synes det er naturlig at det ble en modernisering i Kongehuset på dette området. Vi var såpass gamle da denne diskusjonen kom opp. Derfor ble avgjørelsen at endringen ikke skulle gjelde før neste generasjon, sier kronprins-regent Haakon.
I januar 2004 ble Ingrid Alexandra født. Hun er Haakon og Mette-Marits førstefødte. Og nå også nummer to til å arve tronen, etter sin far.
– Hva tenkte kronprins-regenten om å skulle oppdra en kommende dronning?
– Jeg tenker at det ikke er så stor forskjell, om det er en jente eller gutt. Det er ikke det som utgjør den store forskjellen, svarer Haakon.
Han er tenårings-pappa for tiden. Han vil verne om barnas rett til å eie sin egen historie. Så på dette tidspunktet i intervjuet stopper samtalen litt opp. Da prinsessen var født, inviterte Haakon pressen til et møte. Det var om hvordan de kunne få en mest mulig normal oppvekst, beskyttet fra presse. Siden den gang har sosiale medier kommet for fullt.
Det blir ofte snakk om viktige saker som likestilling og kjønnsroller i familien.
– Det er særlig jentene som bringer det på banen. Ja, jeg sier «jentene». For det er jo flere av dem i familien. Da henter vi gjerne inn folk som er gode på temet, og inviterer inn til samtaler. Dette er det spennende å borre litt i sammen med barna.
Slike samtaler kommer gjerne helt spontant.
– Det kan være diskusjoner i bilen på vei fra hytta. Da kan for eksempel spørsmålet om kvinners rettigheter komme opp. Om vi er i mål i Norge eller om vi trenger å gjøre mer.
– Så slike store samfunns-spørsmål kan snikes inn?
– Det fungerer best hvis indre motivasjon er motoren for å få ny kunnskap. Det fungerer bedre enn når vi lager et opplegg og sier «hør nå her, nå skal vi gjøre dette og lære dette». Det er ikke like vellykket, sier Haakon og ler.
Kampen for likestilling er ikke bare bra for kvinner. Det sier kronprins-regenten flere ganger under intervjuet.
– Likestilling er ikke et kvinne-spørsmål. Men et samfunns-spørsmål. Derfor er det naturlig at menn også er opptatt av likestilling. Hovedæren for at vi har kommet så langt med likestilling i Norge. Den tilhører de modige kvinnene som gikk foran. Men du hadde jo ikke fått det til uten at også en del menn hadde støttet opp om deres krav. Og ønsket det samme, sier han.
Kronprins-regenten har invitert rusbrukere til Skaugum. Han har vist stor åpenhet for et flerkulturelt Norge.
Her har også kong Harald satt et eksempel. Mange husker sikkert den viktige talen kongen holdt høsten 2016.
«Nordmenn er trøndere, innvandrere, tror på Gud og Allah og liker Grieg og Kygo. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter. Og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting», sa kong Harald.
Sønnen Haakon minnes denne talen med stor glede.
– Jeg synes det var en fantastisk fin tale!
Ansiktet hans lyser opp når han minnes farens inkluderende ord.
– Hvis vi klarer å være rause i hvem det er vi tar med i «det norske prosjektet». Så klarer vi å skape et bedre samfunn. Det var det jeg likte så godt med. Hvis alle kan føle at de er en del av dette felles prosjektet som vi skal skape sammen. At det er dette samfunnet som er oss. Da tror jeg resultatet blir så mye bedre. Den talen var viktig. Den ga rom for en bred forståelse for hva det norske er for noe. Det liker jeg.