Det er tidlig en desembermorgen. Mens Oslo sover, går jeg alene ute i de mørke gatene. Klokka er 06.00. Ingen biler tuter, ingen løper for å rekke bussen, ingen rush. Jeg får sitteplass på bussen og setter kursen mot Tjuvholmen.
Der skal jeg møte en gjeng som hver uke møtes for å starte dagen sammen. På en iskald måte.