Leksehjelp kan gi større forskjeller

Fra høsten 2010 startet regjeringen en ordning med gratis leksehjelp. Det er for elever i 1. til 4. klasse. Ordningen har gjort at flere barn gjør lekser. Den gjør også at de svakeste elevene gjør leksene bedre. Men ordningen fungerer likevel ikke som den skal. Det viser en ny rapport fra forsknings-instituttene NOVA og NIFU.

Leksehjelpen kan faktisk bidra til å øke forskjellene mellom ulike grupper elever. Forskerne sier at det er for få som er utdannet lærere. Det er blant de som driver leksehjelpen. Det er også for få voksne til å hjelpe barna. Det gjør at de elevene som trenger mye ekstra hjelp, ikke får det. Dermed blir de hengende etter i lekse-arbeidet. De flinke elevene kan derimot bli enda flinkere. Det er når de får ekstra hjelp til leksene. Det gjør at det ikke blir mindre forskjeller mellom svake elever og elever som gjør det bra.

– Jeg tror man må diskutere hva leksehjelp skal være. Vi må diskutere hvordan leksehjelp kan bidra til mindre forskjeller. Ellers vil vi fortsette å få andre resultater enn vi ønsker. Det sier seniorforsker Marie Louise Seeberg i NOVA til nyhetsbyrået NTB.

Hun sier at tilbudet ble innført for raskt. Det var ikke gjennomtenkt nok. Men det er positivt at leksehjelpen har gitt mange barn mer hjelp med leksene enn de ellers ville fått. Det er også positivt hvis allerede flinke elever har blitt enda flinkere, sier hun.

Klar Tale er på nettsamfunnet Facebook. Trykk «liker» for å følge med.