Barne-oppdragelse i forskjellige kulturer:

– Norske foreldre er veldig rolige

Natalia Bereziuk fra Ukraina viser gjerne følelser. Det håper hun at sønnen også lærer seg.

– Det er forskjell på barne-oppdragelsen i Norge og andre land. Det svarte flere lesere da Klar Tale spurte dem på Facebook.

Her kan du lese om Ammara Hina fra Pakistan og datteren.

I Oslo har ukrainske Natalia Bereziuk satt seg på en kafé. Hun har nettopp sendt tre år gamle Daniel i barnehagen. Mannen er på jobb.

Småbarnsmoren har bodd i Norge i snart fem år. Hun er utdannet lærer og snakker flere språk.

Barne-oppdragelse vil hun gjerne snakke om. Det finnes noen forskjeller mellom Norge og Ukraina.

– De norske foreldrene er veldig rolige, sier hun.

Veldig få kjefter på barna sine foran andre, slik hun ser det. Akkurat det synes ukraineren er bra.

– I Ukraina viser vi mer følelser. Det samme gjør de i Venezuela, der mannen min kommer fra. Følelser kan jo både være positive og negative. Jeg ønsker at sønnen min lærer seg å vise følelser og kunne se hvordan andre har det. Det er bra, mener jeg.

Hun viser gjerne sine følelser overfor Daniel.

– Det kan jo gjøres uten å kjefte og skremme barn. Følelser er et språk alle i verden kan forstå, sier hun.

I Norge skal mor og far være mest mulig likestilt. Politikerne har også endret på permisjonen som foreldre får. Fedre får mer foreldre-permisjon med lønn enn tidligere.

I Ukraina er det som regel mødre som tar vare på små barn, ifølge Bereziuk. Det har påvirket henne.

– Jeg bestemte mest hva Daniel trengte i starten. Kanskje spesielt det første året, sier hun.

Kvinner forstår som regel bedre hva barna trenger. Mor sitt forhold til barn er biologisk, sier hun. Det gjelder når barna er veldig små – før de har lært å snakke.

– Men jeg synes det er viktig at pappaer «blander seg inn». Det blir viktigere og viktigere til eldre barnet blir, mener Bereziuk.

Det er også dumt hvis barn blir for avhengig av mor, synes hun.

Det skjer endringer i Ukraina. Fedre skal bruke mer tid på barna sine, håper organisasjoner. Og fedre har fått rett på permisjon for å ta vare på barn.

I Ukraina blander staten seg lite i familielivet, sier hun. Det er annerledes i Norge, som har barnevernet.

Men barnevernet har samtidig gjort noen innvandrere redde. Tidligere i år var det en konflikt mellom Norge og Polen.

Bereziuk har fått med seg historier om barnevernet. Men hvis det får folk til å tenke igjennom jobben de gjør som foreldre, mener hun det er positivt.

– Men et unødvendig stress er ikke bra, sier hun.

Det kan komme av usikkerhet rundt barnevernet. Og hva de regner som en god nok forelder, tror hun.

– Det er plass til forbedringer – både for foreldre og barnevern, sier hun.

Andre kilder: ukraine.unfpa.org, Kyiv Post, efcni.org

Siste utgave

På forsiden nå