Tema

Ove jakter på jobb, men tror arbeidsgivere er skeptiske

Mange kjemper om de samme jobbene i korona-krisen. Det er ekstra tøft for dem med funksjons-nedsettelser, mener Ove Strømme.

Tenk om en arbeidsgiver hadde ringt.

– Det hadde vært en stor glede, sier Ove Strømme til Klar Tale.

Strømme er 54 år gammel. Nå ønsker han seg nye utfordringer og lære nye ting. Han vil tjene egne penger og jobbe for en vanlig arbeidsgiver. Han er avhengig av rullestol. Ryggmargs-brokk gjør ham lam fra livet og ned. Slik har det vært hele livet.

I desember i fjor la Strømme ut en post på Facebook. Han søkte jobb og ba vennene spre det. Han håpte at arbeidsgivere leste. Rullestolen ser han ikke på som en hindring, skrev han. 400 personer delte innlegget.

Siden har det vært stille. Ingen arbeidsgiver har tatt kontakt til nå.

Det er tøffe tider for alle som søker jobb. Jobbene er få, og mange er ute etter dem. Men det er ekstra tøft for dem med nedsatt funksjons-evne, mener Strømme. Han synes det er trist.

– Jeg tror en del arbeidsgivere er skeptiske, sier han. Årsaken er den nedsatte funksjons-evnen, mener han.

Strømme gir et eksempel: En butikk måtte tilpasset kassen sin. Da kunne Strømme sittet der og hjulpet kunder. Arbeidsgivere må legge til rette. En person i rullestol kan ikke gjøre akkurat det samme som en som kan bruke beina, forklarer han.

– Nå blir det lettere å få jobb, lovet statsminister Erna Solberg. Bladet Handikapnytt snakket med henne ett år før korona. Solberg var opptatt av at folk med nedsatt funksjons-evne også skulle få jobbe. Staten som arbeidsgiver skal gå foran.

I stedet gjør korona-viruset folk arbeidsløse. Omtrent 200.000 personer er registrert som jobb-søkere, viser tall fra arbeids- og velferdsetaten Nav.

Strømme tror han står bak andre i jakten på jobb. Selv om han har hatt flere forskjellige jobber i livet og har mye erfaring.

– En arbeidsgiver inviterte meg til intervju. Det er mange år siden. Jeg fortalte at jeg satt i rullestol. Det var som å høre et «klikk» i telefonen. Samtalen var over, forteller han. Det ble ikke noe intervju.

Strømme jobber fire dager i uka i en arbeidsmarked-bedrift. Han har en såkalt varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA). Mange ønsker seg en slik arbeidsplass. Det finnes for få. Men Strømme drømmer om noe annet. Å få jobbe et sted der ikke alle har nedsatt funksjons-evne. Å få være sammen med flere mennesker. Han tror han vil føle seg mer hjemme der.

– Jeg har lyst å være en del av et større arbeidsmiljø, sier han.

LES OGSÅ: I kø for en jobb som den Mona har

En jobb på et kontor hadde vært midt i blinken. Eller noe annet han fysisk kan gjøre. Strømme har erfaring fra sentralbord. Han har i tillegg pakket varer og forstår data.

– Jeg har ikke vært veldig aktiv, men jeg har søkt flere jobber. Jeg ville nå prøve å finne arbeidsgivere gjennom Facebook, sier han.

Tidligere jobber har han fått gjennom Nav. Han har uføretrygd å leve av, men kunne godt tjent egne penger i stedet, sier han.

54-åringen bor på Sotra i Vestland. Han sier han også enkelt kommer seg til Bergen. Det tar bare 15 til 20 minutter i bil.

– Rullestolen er én ting. Meg som person er noe annet. Folk må se personen i rullestolen mer enn rullestolen. Det er bare et hjelpemiddel. Den frakter meg fra A til B, sier Strømme.

Tove Linnea Brandvik (bildet) er forbunds-leder i Norges Handikapforbund. Folk med funksjons-nedsettelser havner bak i køen når de søker jobb. Det er frustrerende at det fortsatt må være slik, sier hun.                                    Foto: Norges Handikapforbund

###

– Der er noen myter som lever i samfunnet vårt. At det blir styr, tilrettelegging og sykemeldinger, sier hun til Klar Tale.

Brandvik har selv vært en arbeidsgiver. Hun har noen tips til andre: Spør deg om personen har riktig kompetanse for stillingen i stedet. Og vil personen styrke bedriften på annen måte?

Det står fortsatt arbeid igjen i kampen for full likestilling. Personer med nedsatt funksjons-evne er generelt mindre synlige i arbeidslivet og samfunnet, sier hun. Kanskje tar de ikke bussen, fordi det er vanskelig å komme inn.

– Det gjør oss mer usynlige, fremmede og mystiske, mener Brandvik.

Hva kan samfunnet gjøre? Start med barna. Både barnehager og skoler, sier Brandvik. La alle være med der alle andre er.

Mange med nedsatt funksjons-evne fullfører ikke videregående skole. Det kom fram i en studie. Den dreiet seg om dem med fysisk funksjons-nedsettelse. 64 prosent faller ut av videregående, viser den.

Og utdanning er viktig når du søker jobb senere, sier hun.

Omtrent fire av ti personer med nedsatt funksjons-evne er i arbeid. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Mer fra Tema

Siste utgave

På forsiden nå