Tema

Overvåker influensaen året rundt

Hvorfor er myndighetene så opptatt av influensa? Her får du noen svar.

– Vi har ennå ikke sett toppen. Det er fortsatt noen uker igjen, sier Siri Helene Hauge til Klar Tale. Overlegen snakker om sesongens influensa.

Stadig flere blir altså syke, før sykdommen gradvis blir borte igjen – for denne gang.

Hauge jobber ved Folkehelse-instituttet (FHI). Hun kan mye om nettopp influensa.

Du får vondt i kroppen og feber. Du sliter gjerne med luftveiene.

Ingen av oss har lyst på influensa, men den er som oftest ikke farlig.

Influensa kan i noen tilfeller være farlig. To unge personer er døde. Og på en skole i Trondheim sto hele klasserom tomme sist fredag, meldte kanalen NRK. Flere hundre personer var syke samtidig, også lærere.

– Unge personer dør sjelden av influensa, sier Hauge. For de aller fleste går influensaen over av seg selv, ifølge overlegen.

Noen må likevel passe seg ekstra. Det gjelder eldre, gravide og folk med andre sykdommer.

De anbefales å ta vaksine. Hauge ber spesielt folk i risiko-gruppene å følge ekstra godt med. Det er dersom de blir syke.

De bør ta en tur til legen, særlig ved sykdom som varer lenge. Eller hvis de føler seg spesielt dårlige.

Syke barn og eldre må få i seg nok å drikke. Folk kan også fortsatt ta vaksinen mot influensa, hvis de vil.

Myndighetene er opptatt av influensa. I Norge overvåker Folkehelse-instituttet sykdommen året rundt.

De gir data til internasjonal overvåking av influensa. Instituttet sjekker hvor mange som blir syke. De finner ut hvor syke folk blir. Det kommer rapporter hver uke i sesongen.

– Influensa er en virus-sykdom vi har hver vinter i Norge. Omtrent 5 til 10 prosent av oss blir syke hver sesong. Den fører til flere tusen innleggelser på sykehus, forklarer Hauge.

Det er usikkert hvor mange som dør. Men myndighetene tror det dreier seg om rundt 900 personer i året i Norge.

Det finnes flere typer influensa-virus. Flere av dem herjer gjerne samtidig. De kan også forandre seg over tid.

Et influensa-utbrudd fører enkelte år til en epidemi der mange blir alvorlig syke.

En pandemi er noe større. Den sprer seg over store deler av verden.

Verden vil helst unngå at dette skjer. Derfor overvåker Norge og andre land influensaen sin.

Her er noen eksempler på pandemier:

Spanskesyken

Det var en alvorlig pandemi for omtrent 100 år siden. Veldig mange ble syke. 50 til 100 millioner mennesker døde, ifølge nettstedet Store medisinske leksikon.

FHI skriver at færre døde. Den førte til inntil 40 millioner dødsfall, ifølge nettsidene deres.

Asiasyken

Denne startet i Kina i 1957. Den spredte seg via Hongkong til resten av verden. Dette influensa-viruset var mindre dødelig enn spanskesyken. Senere fikk en annen pandemi navnet Hongkong-syken. Det var på 1960-tallet.

Svine-influensa

Vi fryktet denne sykdommen i 2009. Viruset kom opprinnelig fra griser. Pandemien startet i Mexico og spredte seg til andre land.

Inntil 580.000 kan ha dødd i løpet av det første året. De fleste var under 65 år gamle, ifølge FHI.

Nå er mange bekymret for viruset fra Kina. Det har fått navnet covid-19. Andre kaller det bare corona-viruset eller Wuhan-viruset.

– Viruset er ikke kommet til Norge. Er du syk med feber nå, er det ikke corona-virus du har, sier Hauge ved FHI.

Både Kina og andre land kjemper for å stoppe viruset.

Siste utgave

På forsiden nå