Pyramiden ved breen på Svalbard

Den russiske gruvebyen dukker opp i horisonten. Den ligger trygt nær Billefjorden i en bukt, rett ved en stor bre. Pyramiden heter byen. Den er på Svalbard. En gang bodde og jobbet omtrent 1.600 mennesker her. Så ble byen forlatt. Nå står det to guider på brygga for å ta imot folk.

– Velkommen, sier Lera til turistene som kommer med båten.

Hun har lette joggesko på føttene. Over skuldra henger ei rifle. Vi er i isbjørnens rike. Det finnes mange gjemmesteder bak bygningene i byen.

– Denne havnen ble brukt til å transportere kull som ble tatt ut fra gruvene. Men den er fortsatt i bruk. Hit kommer skip med mat og drikke til kafeteriaen. Eller annet utstyr som trengs i byen, sier hun.

Over byen ligger et fjell. Det ser ut til å ha flere etasjer. Pyramiden har fått navnet sitt etter dette fjellet. Men hva er spesielt med den? Pyramiden ble kalt en spøkelsesby. I 1998 ble det slutt på driften. Tilbake lå fantastiske bygninger, et utsmykket hotell, kontorer, et kulturhus og verdens nordligste svømmebasseng. Folkene var borte.

I 1910 startet svenskene gruvedrift i Pyramiden. I 1927 ble byen solgt til russerne.

– Bare de beste gruvearbeiderne ble hentet til Pyramiden. I normal gruvedrift var gruvene stort sett under jorda. Her er de inne i fjellet, sier Lera.

Det statlige gruveselskapet Arktikugol Trust var ansvarlig for driften.

– Byen fikk premie for hvor bra gruvene ble drevet, forteller Lera.

En statue av Vladimir Lenin voktet over de ulike bygningene. Den står fortsatt der. I Pyramiden bodde familier i en egen bygning. Single kvinner og menn bodde hver for seg, i hver sin store bygning.

– Det ble sagt at det var en hemmelig tunnel mellom disse husene, sier Lera.

Barna gikk på skole. Men de yngste elevene fikk ikke bevege seg mellom husene alene.

Langs hovedgaten ligger et staselig hus. Det kan minne om et kulturhus. Vinduene er omgitt av tunge gardiner. Stoler og bord står oppstilt langs vinduene. Men ingen sitter der.

– Alle som bodde i Pyramiden, spiste i en felles kantine. Der var det servering døgnet rundt. Men folk jobbet til forskjellige tider. Derfor fikk noen frokost og andre middag samtidig, sier Lera.

Stilen på bygningene viser hvilken tid de ble bygget i. Ett er kledd med treverk. De fleste andre er bygget av murstein. Den ble laget i byen. Gress ble fraktet fra byen Murmansk i Russland. Det ble lagt mellom steinene i hovedgaten. Pyramiden var og er en vakker by.

– På 1970-tallet var Pyramiden et utstillingsvindu i Europa for hvordan leve sosialistisk. Den ble vist fram for utlendinger som kom dit, sier guiden.

Nå er kjøkkenet i kantina tomt. I det gamle sykehuset er det polarmåkene som råder. De har bygget reir i hver vinduskarm utenfor.

I ni år og ni måneder var det bare dyr og fugler i de tomme bygningene. Så kom helikoptre og to vaktmestere til byen. De begynte å fikse på de ødelagte bygningene, forteller den norske guiden Vibe. Han er med fra skipet Polargirl, som tar med turister fra Longyearbyen.

Svalbard-traktaten er en avtale som gjelder for bruk av Svalbard. Den sier at dersom en by står ubebodd i ti år, så blir Den norske staten ny eier. Det skjedde ikke her. Siden 2007 har russerne jobbet med å få Pyramiden i bedre stand. Nå kan turister også få overnatte på det en gang forlatte hotellet. Det har vært filmfestival på kulturhuset. Over tusen filmer fra det gamle Sovjet kan vises fram.

Nå bor det omtrent 30 mennesker i Pyramiden, forteller Lera. Hun er selv fra Ukraina. Lera er egentlig student og manusforfatter. Først ble det jobb i den russiske gruvebyen Barentsburg på Svalbard. Så ble hun spurt om å dra til Pyramiden. Nå deler hun altså stedets historie med andre.

Mio Mayo står det med store bokstaver i fjellsiden over byen. Fred på jord, betyr det. Du finner det samme skiltet i Barentsburg. Der drives gruva fortsatt.

– Det er noe helt eget å bo midt i dette. Det blir et eget miljø, sier Lera. Hun vet ikke hvor lenge hun får bli. Inntil videre deler hun husene med arbeidere og guider. Og den arktiske naturen.