– Jeg blir lykkelig bare jeg knyter en knute. Og når skuta nærmest flyr over sjøen på bølgene med seilene oppe. Det er helt fantastisk, sier Ella Marie Møien til Klar Tale.
Hun står på dekket av seilskuta Christian Radich. Skipet ble brukt som skole for sjøfolk fra 1937. Nå brukes det blant annet til å få ungdom og unge voksne inn i samfunnet igjen.
– Prosjektet Windjammer er for folk mellom 16 år og 26 år. Unge voksne som har falt ut av skole og jobb. De må selv bestemme seg for at de er motivert til å prøve noe nytt, sier Siri Elvsborg til Klar Tale. Hun er prosjektleder.
Ella Marie Møien var ferdig med videregående i Oslo. Hun er 25 år gammel. Hun slet med angst og depresjon.
– Jeg hadde ligget hjemme i senga i nesten ett år. Jeg så en annonse for dette som snakket til meg. Jeg meldte meg på nærmest på trass. Og så kom jeg med, sier Ella.
Daniel Logan er 26 år gammel. Han fikk høre om skuta fra et søskenbarn som jobbet om bord.
– Jeg skjønte at det kunne være en sjanse. Jeg ville ut av rusmisbruk og kriminalitet. Jeg søkte og kom med, sier han.
Hasjen ble igjen hjemme i Sandnessjøen i Nordland. Om bord ventet sjøsyke, abstinenser, jobbing og gode venner. Og en ny mulighet.
De to er en del av det første kullet i prosjektet Windjammer. 28 personer ble valgt ut blant søkerne. Noen av dem har droppet ut av skolen. Andre har psykiske problemer. Noen vokste opp i hjem der de havnet utenfor.
– Vi ønsker at Windjammer skal bringe disse unge sammen. At de skal finne ut hvem de er. Og hva de vil med livene sine, sier Olav Sollie. Han er styreleder i stiftelsen Christian Radich.
Windjammer er delt i tre deler. Først en forberedende del. Det er ulike samlinger i Norge. Del nummer to er seilturen. I én måned er deltakerne om bord på Christian Radich. Etter turen blir alle fulgt opp i en siste del. Målet er at de skal komme seg inn jobb eller skole videre. Ikke falle tilbake til det som var.
– De er uten nett, på sjøen. De må jobbe sammen. De må takle problemer. Og de skal finne ut hvem de er. Det gjør noe med dem, sier prosjektleder Elvsborg.
12. oktober seilte 28 nye deltakere ut på et nytt tokt med Christian Radich.
Daniel klatrer raskt opp leideren til dekket på seilskuta. Der er roret. Både han og Ella har begge stått der, i all slags vær.
– På seilturen blir vi en del av mannskapet. Vi går de vaktene som trengs for å gjøre jobben som er nødvendig, sier han.
På Christian Radich finnes det ingen motor eller vinsj for å få opp seilene. Det gjøres med håndkraft. Skuta har 70 til 80 personer om bord når de seiler på tokt. Båten har tre master og totalt 27 seil.
– Det store seilet veier 2 tonn. Når det skal opp, må alle bidra. Da står vi klare til vi får beskjed om å dra, sier Ella.
De to viser rundt på skipet.
– Der er køya mi. Jeg lå stort sett flatt de første to ukene om bord. Jeg var så sjøsyk, sier Daniel og peker.
Det er trangt her på banjer, med kroker til hengekøyer under taket.
– Det var her vi sov, spiste, hvilte og var sammen hele turen. Det gjør noe med folk, sier Daniel.
Han blir fortsatt sjøsyk, mest når det er virkelig sjø.
– På siste tokt kastet jeg bare opp to ganger. Jeg var kvalm nesten hele tida, sier han.
Likevel gjorde han jobben sin.
– Det er verdt det, sier han.
Ella slet også med kvalmen. Men for henne har sjøsyken nesten blitt borte.
De to fikk være med som hjelpere på Windjammers prosjekt nummer to. Ella skal bli matros. Daniel har også fått lærlingplass videre.
– Jeg drømmer om å bli matros og om å fortsette på sjøen. Christian Radich har endret livet mitt totalt, sier han.
Ella er ikke i tvil.
– Jeg skal fortsette å seile, helst på denne skuta. Hun er noe spesielt. Jeg vet at jeg alltid er trygg når jeg seiler med henne. Selv om det stormer, sier Ella.
I 2017 var over én av ti mellom 15 år og 29 år utenfor jobb eller utdanning. Det viser tall fra SSB.
– Mange unge er utenfor både jobb og skole. Det er et problem som blir større. Det skal vi være bekymret for, sier Anna Hagen Tønder til Klar Tale. Hun er forsker hos Fafo.
Forskeren mener at en del elever først og fremst trenger tettere oppfølging og mer tid. Det kan gjøre at færre havner utenfor i samfunnet. Mange har nytte av å lære andre steder enn på skolen.
– Mange faller fra. Men flere fullfører dersom de får bruke mer tid, sier hun.
