Noen utførte et digitalt angrep mot Stortinget sist uke.
– Dette angrepet kunne ha forstyrret Stortingets arbeid. Jeg vil derfor si at dette er et angrep på vårt demokrati, sa Tone W. Trøen etter angrepet. Hun er stortingspresident.
Noen brukte feil og svakheter til å bryte seg inn digitalt. Flere av disse skal være i e-posttjenesten Microsoft Exchange. Angriperne stjal informasjon.
Angrepet var stort og avansert, sier Andreas Stensønes til kanalen NRK. Han er sjef for etterretningen i Norge.
Stensønes sier det kan være en annen stat som har skylda. Han sier Russland og Kina har gjort dette mot andre før, men at Iran og Nord-Korea også klarer å gjøre slike angrep.
| Råd om data-sikkerhet: |
| Ha en oppdatert datamaskin eller nettbrett. |
| Pass på at verktøy som skal beskytte deg, er oppdatert. |
| Lag en liste over programmer som kan brukes på maskinen din. Det kan legges inn av en som har tilgang som administrator. Da er det mulig å unngå utrygge programmer. |
| Det bør være minst to kontoer på en maskin. Den ene er for å legge inn programmer. Den andre er til vanlig bruk. Det gjør det vanskeligere for virus å ta kontroll over maskinen din. |
Feilen i systemet har fått følger i flere land. Bare i USA er mer enn 20.000 selskaper og myndigheter angrepet på samme måte. Enda flere er angrepet i Europa og Asia.
Microsoft mener de skyldige er en gruppe som kaller seg «Hafnium». De er hackere som skal ha base i Kina. De skal ha gjort flere lignende angrep før.
Stortinget ble også angrepet i fjor høst. PST mente Russland gjorde det den gangen.
Flere bedrifter hadde ikke rettet opp i feilen flere dager etter angrepet. Bare 60 prosent av norske kommuner føler at de har sikret sine data på en god nok måte.
Risikoen for dataangrep er større enn for ett år siden. Flere måtte jobbe hjemmefra. Det gjør at det er mer jobb å sikre alle maskiner som ellers ville vært på det samme kontoret.
Myndighetene har råd om hva bedrifter kan gjøre for å sikre seg. En familie kan også bruke flere av disse rådene.
:quality(70):focal(907x341:917x351)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/AGU4CDKBP233VGC4RRFVYPO46M.jpg)
:quality(70):focal(572x274:582x284)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/TFDSD57U2R5IIQEQDHIR4KV3EI.png)
Det er også lurt å bruke en såkalt to-trinns bekreftelse. Det gjør at det er et ekstra lag med sikkerhet alle steder du bruker dette. Da skriver du først inn passordet på tjenesten. Så må du skrive inn en kode som bare kan brukes én gang. Du bestemmer selv hvordan du skal få denne koden. Det kan skje på både sms, app eller e-post.
Det gjør det vanskeligere å stjele kontoen din på sosiale medier eller e-post. Her kan du lese mer om hvordan du får to-trinns bekreftelse på ulike nettsider. Flere politikere hadde ikke to-trinns bekreftelse i fjor høst. Det blir endret på, ifølge avisa VG.
Mange synes det er vanskelig å huske passord. Det gjør at de ofte bruker det samme passordet flere steder. Det kan være farlig. Da kan noen stjele informasjonen din alle steder du har det samme passordet.
Det er bedre å bruke tjenester som lagrer passord for deg hvis du sliter med å huske dem. Husk også at du må unngå å si til andre hva du bruker som passord. Du kan også skrive de ned på papir. Men da må du gjemme det godt. Det må bli behandlet som et verdipapir.
[ Her kan du lese flere råd om hva som er lurt å tenke på når du skal velge passord. ]
Og det er en risiko med å være på nett. Selv om du har gjort alt du kan for å være trygg. Nettsider du bruker kan også bli angrepet. Da kan informasjon om deg bli stjålet. Er du usikker på om du har helt kontroll? Da kan du sjekke denne nettsiden. Da ser du hvor du har en konto, og hvor det har vært et angrep. Det står også når angrepet skjedde.