Tema

Stiller ut 2.000 år gammel erotikk

En magiker noterer hemmelige oppskrifter på kjærlighet. Papyrus forteller oss om menneskene som levde for mer enn 2.000 år siden.

Små biter av tynt papir ligger inni rammer av glass. Arkene er blitt gule. De er brune i kantene. Papiret ser ut som det kan gå i stykker når som helst. Tør vi puste på det? Men blekket ser vi tydelig. Pene bokstaver på et språk vi ikke forstår. 2.000 år under sand har ikke skadet de gamle papyrene.

Papyrer er gammeldagse ark. Egypterne fant ut at de kunne bruke stilken på papyrus-planten til å lage eget papir. De skar ut tynne biter av stilken. Bitene ble lagt ved siden av hverandre. Så ble det lagt enda et lag med stilker oppå. Stilkene ble presset sammen. Da ble det til papir. Egypterne kalte det «papyrus». Tekstene som er skrevet på papiret, kalles også for «papyrus». Papyrus ble brukt i flere land ved Middelhavet.

De aller første tekstene ble funnet på 1880-tallet. De lå begravd i ørkenen i Egypt. Forskerne fant flere ruller med papyrus. Universitetet i Oslo (UiO) har rundt 2.200 papyrer i sin samling. Fram til 8. oktober stilles noen av dem ut på Galleri Sverdrup i Oslo. Utstillingen heter «Fra Nilens bredder».

Anastasia Maravela kan tyde papyrene. Hun er første-amanuensis ved UiO. Maravela sier papyrus lærer oss mye om menneskene i antikken.
– Vi vet at de fleste som skrev, var menn. De hadde en god utdannelse. De kunne jo lese og skrive. Det var ikke vanlig på den tiden, sier hun. Maravela har ansvar for utstillingen på Galleri Sverdrup.

Egypterne brukte papyrus fra år 300 før Kristus til år 700 etter Kristus. Perioden kalles for antikken. Den gang var Egypt et land med mange forskjellige folk. Romere, grekere og egyptere levde sammen. Elva Nilen ga liv til hele Egypt. Det var her papyrus-planten ble dyrket.

På ruller eller biter av papyrus skrev folk ned viktige hendelser. Noen var forfattere. Andre skrev oppskrifter på mat og medisiner. Dikt og brev. Noter og tegninger. Papyrus ble brukt til alt. Folk skrev mest på språkene gammelgresk eller latin.

Papyrene er eldgamle. Det er vanskelig å tenke seg hvordan Egypt så ut da de ble laget. Maravela jobber med de skjøre tekstene hver dag. I begynnelsen var hun redd for å ødelegge dem.
– Nå tenker jeg ikke på det. For det går an å reparere papyrer. Vi har et eget sykehus for dem, sier hun.

Maravela går bort til et skap. Hun trekker ut en skuff. Der kan man legge ark med «syke» papyrer. Det kan være ark som er blitt våte. Da må de behandles med en spesiell væske for å bli friske. Så må arkene tørke i flere dager. Da blir de helt fine igjen. 

– Jeg liker papyrer. Og jeg liker detektiv-serien om Hercule Poirot. Å tyde papyrer er som å lete etter spor i en krimsak. Du må jobbe nøyaktig. Plutselig forstår du, sier Maravela.

Mer fra Tema

Siste utgave

På forsiden nå