– Tøft å vente

– Vi bestemte oss for å få barn i 2005. Men månedene gikk. Jeg ble lei meg hver måned når menstruasjonen kom. Humøret forandret seg. Det var nok tøffere for meg, enn
for mannen min, sier Torunn Schultz Skår.

Torunn er gift med Arnt-Ove Schultz Skår. De bor i Høyanger i Sogn og Fjordane. Hun syntes det verste var usikkerheten. Hun lurte på hvorfor det ikke skjedde noe. Torunn og Arnt-Ove snakket om å søke hjelp. Men de nølte.

– Vi tenkte først at vi stresset for mye. Kanskje det hindret oss i å bli gravide? Og så var vi nok litt redde for å høre at «det er deg det er noe galt med», sier Torunn.

Etter tre år gikk paret til legen. De måtte vente i flere måneder før de ble undersøkt. Blodprøver skulle vise om hormonene i kroppen var som de skulle. Eggstokkene ble sjekket. Så ble sæden til mannen undersøkt.

– Det viste seg at mannen min hadde dårlig sæd-kvalitet, forteller Torunn.

Torunn og Arnt-Ove var 23 år og 25 år gamle da de bestemte seg for å få barn. De var unge og ikke blant dem som søkte hjelp raskt. Men de hadde lest om temaet i aviser. Ekteparet var klar over at de kunne ha gått til legen tidligere. De synes det ble mye venting da de først søkte hjelp.

– Jeg skulle ønske at det gikk raskere å bli undersøkt. Og få behandling etterpå. Først ett år etter at vi ba om hjelp, startet behandlingen. Vi fikk hjelp med hormoner, sier Torunn.

Paret ble gravide på det første forsøket i september. Men etter kort tid døde babyen. I desember skal de prøve igjen. De håper at de får barnet de har lengtet etter.