Tema

– Vi bruker flaut mye tid på skjerm

De vil ikke si hvor mye tid de bruker på sosiale medier, Netflix og gaming. Men disse ungdommene synes også det er deilig å være uten skjerm.

– Altfor mye! Det er for flaut å si hvor mye, svarer Ada Nygaard. Klar Tale spør fire klassekamerater om hvor mye tid de bruker på skjerm.

– Telefonen registrerer jo hvor mye tid du bruker på den. Men jeg sjekker det veldig sjelden, fordi det er så flaut, sier 18 år gamle Sofie Hoel Winther.

Elevene i tredje klasse ved Foss videregående skole i Oslo er langt fra alene. Minst tre timer foran en skjerm hver dag. Slik bruker godt over halvparten av norske ungdommer fritiden sin. Det viser undersøkelsen Ungdata.

– Jeg brukte veldig mye skjerm før. Jeg var en liten gamer. Det var kjempegøy. Men så begynte sosiale medier å bli ganske viktig. Da kjente jeg at det var mer press enn det var gøy, forteller Toivo Ty Terjesen.

Han slettet alt av sosiale medier. Siden februar har han vært uten smart-telefon. Isteden har han en gammel Nokia-telefon.

– Det er deilig. Er det sånn her en faktisk skal leve? tenkte jeg. Du får plutselig lyst til å gå ut, trene og møte folk. Du har ikke bare lyst til å snakke med dem på mobilen, sier 18-åringen.

Men han har mistet flere venner etter at han droppet sosiale medier.

– Du blir plutselig veldig intens og har lyst til å være med dem. Du har lyst til å ha øyekontakt og føle noe. Og de er litt sånn halvveis på, halvveis av. Mange forhold fungerte plutselig veldig dårlig, forteller han.

– Jeg driver fortsatt og gamer, jeg da, sier Kasper Larsen Rønning.

– Jeg bruker en god del tid på å spille. Men jeg har jo kontroll på det. Hvis det er noe jeg må gjøre, så kan jeg ta en pause, sier han.

«Skjermer virker på samme måte som dop». «Like lett å bli hekta på som heroin». Slike påstander om dataspill og sosiale medier er vanlige. Men er det egentlig så farlig å bruke mye tid på skjerm? Kanskje ikke, ifølge Gaute Godager. Han er psykolog og tidligere spillutvikler.

– Jeg vet det er mange som sammenligner skjermbruk med dop. Men dop er et kjemikalie som endrer hjernen. Skjerm er en aktivitet som får hjernen til å reagere, sier Godager.

Likevel sliter noen med å regulere hvor mye tid de bruker på skjerm. Noen blir avhengige.

– For dem er det andre ting som også spiller inn. De har vansker flere steder i livet sitt. Skjermen er en måte å slippe unna vanskene på. Det er ikke skjermen i seg selv som er problemet, sier han.

Men små barn skal helst ikke se for mye på skjerm, sier psykologen.

– Hjernen trenger variasjon. Den trenger å bruke store deler av seg selv for å utvikles. Den trenger å gjøre mye av det den skal gjøre senere i livet. Får den for mye av én aktivitet, går det ut over andre ting, forklarer han.

Med sosiale medier kan du ha kontakt med venner hele tiden. Men det kan være slitsomt å ha skolegården med seg hjem, sier Godager.

– Vær sjefen i forholdet til skjermen. Det er viktig når det gjelder alt du elsker å gjøre. Sjekk hva som skjer om du tar deg en pause. Føles det veldig vanskelig? Prøv å finne ut om du må gjøre noe annerledes, råder han.

Skjermbruk har også flere positive sider, mener han.

– Noen tjenester har endret livene våre fullstendig, som Google eller Tripadvisor. Sosiale medier og spill kan hjelpe folk som ellers faller utenfor. De kan finne venner langt unna, sier han.

Det er 18 år gamle Terjesen enig i.

– Spill skaper et samhold som du ofte ikke kan finne der du er. Men hvis internett plutselig blir borte. Og du sitter der den lørdagskvelden, plutselig helt alene. Den ensomheten da...

– Det er da du går ut på kjøkkenet til mamma og gir henne en klem. Og sier at du er glad i henne, sier Nygaard og ler.

Siste utgave

På forsiden nå