Western-filmen «En neve dollar» fyller 50 år. Samtidig kommer den morsomme Western-filmen «A Million Ways to Die in the West» på kino. På TV-skjermen har western-serien «Hell on Wheels» blitt populær hos seerne. I 2012 kom en ny trend inn i western-filmene med Quentin Tarantino. Han regisserte den blodige filmen «Django Unchained».
Filmviter Endre Eidsaa Larsen har lenge vært westernfilm-entusiast. Hun ser flere grunner til at western-filmer fortsatt er populære. Spennende historier handler ofte om møte med en fremmed, eller noe fremmed. Det passer godt i westernfilmene.
– Filmene viser måter å forholde seg til det fremmede på. Det er noe vi kjenner oss igjen i, sier Larsen. Hun sier at vi også kan ha sans for karakterer som må ordne opp eller gjøre det rette i en verden uten særlige lover. Kanskje nettopp fordi vi selv lever i en verden der det er strenge regler.
– Naturskildringene liker vi også. Og spørsmål rundt kultur mot natur er heller ikke blitt mindre gyldig i dag, sier han.
Mange ser også på slike filmer med historisk interesse. Men de er ofte ikke riktige historisk.
– Men det handler altså om Amerikas nære fortid, sier han.
Komedien «A Million Ways to Die in the West» har premiere 30. mai. Det er den neste western-filmen som kommer, da med mye humor.
Er sjangeren er i ferd med å bli uttømt?
– Tvert om. Når det lekes med form og uttrykk fornyes og forsterkes sjangeren. Dessuten: Parodier er gjerne latterliggjøring av det mange tror om sjangeren.
Larsen sier også at parodier ikke er noe nytt for denne sjangeren. Humoristiske tolkninger som «Blazing Saddles» (1974) og «Wild, Wild West» (1999) har tidligere vært populære.
Dypt alvor preger likevel den klassiske westernfilmen.To filmer har ifølge Larsen vært spesielt viktige for sjangeren: «Stagecoach» (John Ford, 1939) og «The Wild Bunch» (Sam Peckinpah, 1969).
– I de mange klassiske westernfilmene fra første kan du gjerne utøve vold så lenge du er på riktig side. Det var filmer som kom på første halvdel av 1900-tallet. Et veldig tydelig skille kom med «Ride in the Whirlwind» (1966). Her rammer volden tilfeldig.
Å snakke om westernfilm handler om å snakke om Clint Eastwood.
– Nå er ikke jeg noen Eastwood-ekspert, men han har uten tvil vært en sentral figur i den delen av westerntradisjonen som fremstiller «A lonely rider». karakter som bare er opptatt av å klare seg.
Men dette endret Eastwood på da han i 1992 skrev, regisserte og spilte i «Nådeløse menn».
– Her fortsetter han å videreutvikle westerntradisjonen uten ironi. Han er tro til den mer konservative retningen. Men han skaper også en cowboyhelt for en ny tid: Volden er mer smertelig og tvilen mer til stede enn hos John Wayne som kom før, sier Larsen.