– Det er både fordeler og ulemper med EU-medlemskap

To ganger har Norge holdt folkeavstemning om EU. Først i 1972, så i 1994. Et flertall sa nei begge ganger.

Nok en gang har EU blitt en kampsak for enkelte partier. Er det på tide å vurdere et EU-medlemskap for Norge en tredje gang?

Ja, mener Tonino Picula. Han representerer Kroatia i EU-parlamentet. Klar Tale møter ham for å få et innblikk i hva EU har hatt å si for situasjonen i hjemlandet hans. 

Kroatia er siste land som ble EU-medlem. Det skjedde i 2013.

– For Kroatia har det vært den viktigste historiske hendelsen for landet, og noe jeg har jobbet aktivt for, sier Picula.

EU gir fordeler og ulemper

Kroatia var det første landet til å søke om EU-medlemskap etter tusenårskiftet. Det skjedde allerede i 2003. Det var politisk flertall for å bli EU-medlem i landet. Det forklarer Picula til Klar Tale.

1. juli 2013 ble de akseptert som medlemmer av EU. Det ga både fordeler og ulemper.

– EU var et to-egget sverd. Det vil det være for alle land som blir medlemmer, ikke minst for et lite til mellomstort land som Kroatia. 

Likevel mener han det er viktig for små land å være del av et så stort demokrati som EU. 

Han forteller at 10 nye land venter på å bli EU-medlemmer. Han tror det er viktig for et lite land som Norge å ha muligheten til å stole på noe større.

Mistet arbeidskraft, men økte turismen

Et EU-medlemskap krever kompromiss, sier han. 

– Ved et medlemskap må landet finne en balanse, forhandle og stille noen nødvendige krav. Det er viktig å se etter noen fordeler for sitt land, sier Picula.

Hvilke fordeler og ulemper ser han at Kroatia har hatt i løpet av sine snart 12 år som medlemsland? 

Han mener industrien og landbruket var sektorene som var mest skeptiske til medlemskapet. Industrien ble et lett offer for andre mer utviklede markeder som var mer drevet av konkurranse.

– En annen ulempe var et stort tap av arbeidskraft. Vi mistet 400 000 personer som flyttet til andre land i Europa. Da ble vi tvunget til å åpne økonomien, forteller han.

Dermed flyttet mange fra nabolandene og Asia til Kroatia for å jobbe.

Av fordeler ble det enklere å selge varer til andre land. Dessuten har turismen vokst.

– Euroen har dessuten gjort levestandarden bedre i Kroatia. Det er fortsatt forskjeller i lønn, men det er blitt bedre, sier han.

Svenskene er blitt mer for EU

Sverige og Finland ble begge med i EU i 1995. I Sverige har EU-støtten økt i løpet av de 30 årene de har vært med. Det viser en undersøkelse fra SOM-instituttet ved Gøteborgs universitet. 

De er en uavhengig organisasjon for forskning. Undersøkelsen blir gjennomført hvert år, nå sist i forbindelse med 30-årsjubileet for EU i Sverige.

Tidligere har mange svensker vært skeptiske til EU. Det har endret seg gradvis i årene Sverige har vært med. De nye tallene viser at aldri før har så mange vært positive til det å være EU-medlem, som nå. 

Hvem som er mest positive til EU i Sverige, har derimot endret seg. Før var personer til høyre i politikken mest positive til EU. Nå er det de på venstresiden som er mest positive. Det har endret seg etter 2017. 

I Kroatia er rundt 80 prosent av befolkningen fornøyd med landets medlemskap, hevder Picula. Tallet skal ligge på rundt 70 prosent i EU-landene i snitt. 

– Dere bør spørre dere selv

Tonino Piculas største argument for at Norge bør vurdere EU-medlemskap, er situasjonen i verden. Land som Kina, Russland og USA er i endring. Situasjonen er ikke slik den pleide å være.

– Derfor bør dere spørre dere selv: Hva slags nivå av fare kan vi være utsatt for hvis vi står alene? 

– Det er på tide å spørre seg om dere i det lange løp har det bedre som en del av en demokratisk familie med de riktige verdiene, eller ikke.

I Norge ønsker noen politiske partier medlemskap. Andre er mot.

Ifølge organisasjonen Nei til EU er det viktigste argumentet mot å bli EU-medlem at vi mister folkestyre. Med et EU-medlemskap vil viktige avgjørelser bli tatt med hensyn til interesser til store EU-land.

Senterpartiet er det partiet som er mest kjent for sin EU-motstand. Også de vil at vi i Norge selv skal ta avgjørelser i landet vårt.