Et lite stykke Norge i EU-byen

Hvorfor er norske partier så uenige om EU-medlemskap?     

NORGE I BRUSSEL: Norge er sterkt til stede i EU-byen Brussel.
Publisert Sist oppdatert
Dropdown i boks med riktig hover og fet toggle

EU er en slags familie med 27 land. Å være en del av den, byr på ulemper og fordeler. Det er gi og ta.

Mange land vurderer å bli medlem i EU. Men ikke Norge. Vi har i stedet sendt en stor gruppe kloke mennesker til Brussel i Belgia.

Vi glemmer aldri hvorfor vi er her.

Hilde Sandvær, Norges EU-delegasjon

 

Norge i Brussel

14. mai heiser de det norske flagget opp ute på terrassen til Norges Hus. Det skjer hver morgen, før det tas ned igjen på kvelden. Norge er sterkt til stede i EU-byen.

– Vi glemmer aldri hvorfor vi er her. 

Norske Hilde Sandvær ser ut vinduet. Hun er ansvarlig for kommunikasjonsarbeidet ved EU-delegasjonen. Gjennom glasset ser vi et bueformet bygg. Kontorene er så mange at de er umulige å telle. Der holder EU-kommisjonen til, EUs regjering. I toppen ligger kontoret til EU-sjef Ursula von der Leyen. Kontoret er visstnok også hennes hjem.

Hva EU bestemmer, kan fort gjelde Norge også. Likevel vil ikke det norske folk at Norge blir medlem i EU. Nei-siden i folket er størst. Men i vår har ja-siden vært stor. I tillegg er mange av oss usikre.

Et medlemskap vil bety at all EU-politikk i utgangspunktet gjelder oss. Også innen områder som landbruk og energi. Norge risikerer å betale mer penger inn til EU, enn vi får tilbake. Men vi slipper å stå alene i en urolig verden. Vi får innflytelse i større grad enn nå.

Norge er tett knyttet til EU

I norsk politikk er noen partier for et medlemskap. Andre er sterkt imot. Tidligere i år trampet Senterpartiet ut av regjeringen. De nektet å godta EU-regler som Arbeiderpartiet (Ap) sa ja til. Ap måtte styre Norge videre alene.

Tilbake i Brussel er et besøk hos den norske EU-delegasjonen litt som å komme hjem – i en storby der hele Europa smelter sammen. På veggene henger verk av norske kunstnere. På bordet står vannflasker med norske flagg på.

– Er drikkevannet også norsk? 

– Nei, dette er filtrert belgisk vann. 

NORGES FOLK: Norges EU-delegasjon er vår største utenriksstasjon. På bildet: Ambassadør Jørn Gloslie og ambassaderåd Kaja Moe Winther.

Ambassadør Jørn Gloslie setter seg til rette. Mannen med en travel timeplan er Norges ambassadør til Belgia. Han er nestleder ved Norges største utenriksstasjon.

Her jobber de for å fremme Norges interesser overfor EU og landene som er med i unionen. Gloslie sier at de også må svare for Norge, når EU er utålmodig. EU-regler kan ha en lang vei å gå for å bli en del av det norske regelverket. Dette blir de norske i Brussel stadig vekk minnet på av EU. Ikke på en sur og sint måte, men heller ikke alltid med et smil.

– Vi jobber med saken, er ofte svaret, sier Gloslie.

Norge er tett knyttet til EU, selv om vi ikke er medlem. Gjennom en avtale har vi plikter og fordeler. EØS-avtalen gir oss en rekke friheter. Vi kan reise fritt til EU-land i Europa. Vi kan jobbe og studere der. Det samme gjelder for europeere i Norge. Når du er ute og reiser i Europa, kan du bruke telefonen din som hjemme. Det er altså fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital.

Gloslie beskriver forholdet mellom Norge og EU som godt. Det er så nært som det kan bli, uten å være et medlem. Norge er viktig for EU, og EU er viktig for Norge – på svært mange områder. For eksempel sørger Norge for mye av naturgassen som land i EU trenger. For Norge er EU en svært viktig handelspartner.

Vår urolige verden

Hvorfor er enkelte partier så opptatt av at Norge må søke medlemskap i EU, når alt ser ut til å fungere bra? 

Verden endrer seg, og vi kjenner på en ny uro. Russland har startet en langvarig krig i Europa. I sommer kriget Israel og Iran. USAs nye president kommer med toller som gjør økonomisk skade på oss. Den er ingen selvfølge i at EU alltid tar hensyn til Norge når de skal beskytte sine egne mot USAs avgifter på varer.

Når Klar Tale er i Norges Hus i Brussel, er toll en sak av svært høy betydning.

– Det blir jobbet dag og natt, sier Gloslie, men retter litt på seg selv i etterkant. Det blir altså jobbet så mye med saken, at dag og natt ikke er helt usant likevel.

De ansatte ved Norges delegasjon til EU tar ikke stilling til om Norge bør bli med i EU, eller ikke. Det er andres oppgave. De er utsendt fra ulike departementer og representerer til sammen alle departementene til Norge. Mange av de ansatte kommer fra Utenriksdepartementet. De er ikke politikere. 

– En typisk dag på jobb består av både kaffesamtaler og mer formelle møter med representanter for EU-kommisjonen og fra EU-landene, sier Kaja Moe Winther. Hun er ambassaderåd. Moe Winther har ansvar for oppfølging og koordinering av EØS-samarbeidet. Hun forteller også at de tar imot besøk. Den norske delegasjonen er godt vant med å fortelle hvordan forholdet mellom Norge og EU er.

I BRUSSEL: Ambassadør Jørn Gloslie.

Norge har en lang rekke folk i Brussel som jobber med forskjellige områder, som helse, næringsliv og utdanning. Men kontorene er tomme så langt øyet kan se. Menneskene som jobber her, er andre steder. Én ansatt rekker ut en hånd for å hilse idet hun forsvinner inn i dagens gjøremål. Også ambassadør Gloslie må takke for seg for å rekke en annen avtale.

Hvem skal ha makta i Norge?

Inne på Stortinget i Oslo finner vi en av Norges største kritikere av norsk EU-medlemskap. Trygve Slagsvold Vedum og Sp kommer til å kjempe mot ethvert forsøk på å melde Norge inn i EU.

– Si én positiv ting om et norsk medlemskap i EU.

– Nei. Norge skal ikke bli EU-medlem, sier Vedum. Han avviser utfordringen med et smil. Nasjonal kontroll er blant Sps aller viktigste saker.

Vedum omtaler heller EU-landene som gode naboer, noen vi skal samarbeide godt med – også fremover.

Sp ofrer heller makt i regjeringen framfor å bli med på en innmelding i EU.

Vedum forklarer så kort og enkelt han klarer: Det handler om hvem som skal bestemme. Et medlemskap i EU ville gitt makta til Brussel, ikke til Harstad, Gjøvik, Gloppen eller Oslo. Du flytter makta bort fra folket og sender den til Brussel.

MOTSTAND: – Norge skal ikke melde seg inn i EU, sier Trygve Slagsvold Vedum i Sp.

Sp-lederen sier at folk ville merket endringen. Et EU-medlemskap vil påvirke norsk produksjon av mat. I butikkene ville vi funnet mer mat fra EU. Vi vil miste kontroll over våre ressurser, som kraft og fisk. I tillegg ville et medlemskap kostet milliarder av kroner mer enn vi får tilbake årlig.

– Norge har vel råd til det? 

– Det er mye penger vi snakker om, svarer Vedum, som nylig var Norges finansminister.

Dessuten mener Sp at Norge ville fått lite innflytelse i EU. Litt som et Miljøpartiet De Grønne i Stortinget, med sine tre representanter av 169.

Sp har vært imot norsk EU-medlemskap i årtier. I dag framstår verden mer urolig enn før, men Sp holder fast på at EU-medlemskap er feil. De vil heller samarbeide framfor å være medlem. Til urolige nordmenn vil Sp si at løsningen er et sterkere norsk forsvar og et sterkere Nato. Norge beholder makta i eget land.

Kroatia gir Norge råd 

Norge kan raskt bli innmeldt i EU hvis vi søker, skrev kanalen NRK. For andre land tar det lengre tid. Kroatia er EUs nyeste medlem. Landet ble innmeldt i unionen i 2013, og forhandlingene tok sju år.

I mylderet av makt i Brussel, finner vi Tonino Picula. Han representerer Kroatia i EU-parlamentet.

– For Kroatia har det vært den viktigste historiske hendelsen for landet, og noe jeg har jobbet aktivt for, sier Picula til Klar Tale.

Russlands leder Vladimir Putin er en god markedsfører for EU, syns han. For Putin har vist at han er villig til å angripe andre land. Han holder seg foreløpig unna dem som er med i EU og Nato.

– Mitt ydmyke råd er å tenke på nytt om fordeler og ulemper ved et EU-medlemskap, råder Picula Norge.

BYEN MED MAKTA: Brussel i Belgia er hjem til både EU og Nato.

  

Dette mener partiene om EU

Rødt: Rødt er mot norsk medlemskap i EU. Rødt vil si opp EØS-avtalen til fordel for en handelsavtale.

Sosialistisk Venstreparti: SV sier nei til norsk medlemskap i EU. Partiet ønsker i stedet et tett samarbeid. SV vil la EØS-avtalen være i fred de neste årene.

Arbeiderpartiet: EØS-avtalen har tjent Norge godt, mener Ap. Partiet er tilhenger av et sterkt samarbeid. Tidligere har Ap anbefalt folk å stemme ja til et norsk medlemskap i EU. Det skjedde under folkeavstemninger i 1972 og i 1994.

Senterpartiet: Sp ønsker ikke at Norge melder seg inn i EU. 

Venstre: Venstre vil at Norge skal bli medlem av EU. De vil at Norge deltar aktivt i utviklingen av et tryggere, grønnere og mer rettferdig Europa.

Kristelig Folkeparti: KrF mener at Norge er best tjent med å stå utenfor EU. Et norsk EU-medlemskap vil kunne svekke vår handlefrihet på flere viktige områder.

Miljøpartiet De Grønne: Norge trenger en ny folkeavstemning om medlemskap i EU. MDG mener at Norge bør forhandle med EU.

Høyre: Høyre er for et norsk medlemskap i EU. Partiet vil ta ansvar for å løfte den debatten. Men de synes det er viktig å unngå et tredje nei fra de norske folk.

Fremskrittspartiet: Fremskrittspartiet sier nei til norsk medlemskap i EU. Frp vil forhandle på nytt om deler av EØS-avtalen.

Kilder: Partienes egne nettsider