Hva i alle dager er et utjevningsmandat?
Og hvorfor er det så viktig for partiene å komme over den berømte sperregrensa?
Valg, valg og atter valg. 8. september skal vi velge hvem som skal lede Norge de neste fire årene.
Valgkampen ljomer mellom fjorder og fjell over hele landet. Politikere kjemper i alle kriker og kroker om din stemme.
Det ryker av både radioen og TV-en etter hete debatter. Politikerne diskuterer så busta fyker. Alle vil de overbevise deg om at de er best egnet til å styre landet.
Mye å holde styr på? Ja, det er det.
I tillegg dukker det opp haugevis med ord som er vanskelige å forstå. Du har kanskje allerede spurt deg selv: hva er sperregrensa? Og hva i alle dager er et utjevningsmandat?
Det skal vi prøve å forklare for deg.
Kjemper om mandater
I stortingsvalget kjemper politikerne om plasser på Stortinget. Totalt er det 169 plasser. Partiet med flest plasser får mest makt.
Vi kaller vanligvis disse plassene kalles for mandater.
I stortingsvalget er Norge delt inn i 19 valgdistrikter. 150 av mandatene er fordelt på disse distriktene. Dette kalles for direktemandater. Hvor mange direktemandater er det i hvert distrikt? Det kommer an på hvor stort distriktet er og hvor mange som bor der.
Nordland har for eksempel 9 direktmandater. Oslo har 20. Hordaland har 16.
På valgdagen får politikerne direktemandater basert på hvor mange stemmer de får i hvert valgdistrikt.
Utjevningsmandat
Når direktemandatene er delt ut, gjenstår det 19 mandater. Disse kalles for utjevningsmandater.
Hvem får disse mandatene? Det kommer an på stemmene totalt i landet.
For å få et utjevningsmandat, må partiet få mer enn 4 prosent av stemmene totalt i landet. Det er dette vi kaller for sperregrensa.
Når et parti kommer over sperregrensa, får de minst ett utjevningsmandat.
Utjevningsmandater skal styrke mindre partier. De sørger for at partiene får flere av sine politikere inn på Stortinget. På denne måten får vi en mer rettferdig fordeling av mandatene på Stortinget.
Den viktige sperregrensa
Så - hvor stor betydning kan det ha for et mindre parti å havne over sperregrensa?
– Effekten blir tydelig ved å sammenligne Rødt og MDG i forrige valg, sier Jørgen Bølstad til Klar Tale. Han er professor i statsvitenskap ved UiO.
Rødt kom over sperregrensa med 4,7 prosent av stemmene. Dette ga dem fire utjevningsmandater.
MDG kom under sperregrensa med 3,9 prosent av stemmene. Dette ga ingen utjevningsmandater.
Rødt sine 4,7 prosent ga totalt åtte mandater på Stortinget.
MDG sine 3,9 prosent ga kun tre mandater.