Hvorfor snakker folk så mye om formuesskatten?
En liten del av folk i Norge betaler formuesskatt. Hvorfor har vi plutselig blitt så opptatt av denne skatten?
Formuesskatten gir staten 2 prosent av alle inntektene de får inn. Likevel er den blitt en av valgkampens heteste saker. Skatten blir diskutert på nett og overalt der politikk kan diskuteres. Fremskrittspartiet vil for eksempel fjerne den helt.
Hva er det som gjør at en skatt få betaler, er blitt så viktig?
Hva er formuesskatt?
Formuesskatt er en skatt du betaler hvis du eier mye. Det kan være bolig, hytte, aksjer eller bare mye penger. Har du lite, betaler du ikke.
Rundt 623 400 personer over 17 år betaler formuesskatt. Det viser tall fra 2022, ifølge Statistisk sentralbyrå. I prosent betaler rundt 14 prosent av oss en slik skatt.
Staten får rundt 20 milliarder kroner fra formuesskatt hvert år. Til sammenligning gir merverdiavgiften nesten 400 milliarder kroner, ifølge statsbudsjettet.
Merverdiavgift, også kalt MVA, er en egen skatt. Den betaler vi når vi kjøper varer og tjenester. Når du er på butikken og kjøper deg pizza, er MVA allerede lagt til på prisen.
Hvorfor er folk kritiske?
Karin Thorburn er finansprofessor på NHH. Hun mener formuesskatten skader norske bedrifter.
– Det største problemet med formuesskatten, er at den må betales uansett hvordan det går med selskapet. Det sier hun til nettavisa E24.
Med det så mener hun at det straffer norske eiere, også når det går dårlig med selskapet. Hun tror også at dette kan stoppe folk fra å starte bedrifter.
De vanlige punktene fra folk som er kritiske:
- Skatten gjør det vanskelig å eie og drive bedrifter.
- Den må betales selv om bedrifter går dårlig.
- Det kan stoppe gründere fra å starte noe nytt.
Hvorfor er folk positive?
Guttorm Schjelderup er positiv. Han leder senter for skatteforskning på NHH. Han mener at skatten er viktig for å fordele penger.
– Den rikeste prosenten eier minst 25 prosent av all den norske formuen. De betaler to tredeler av formuesskatten. Det sier han til E24. Det betyr at 13 milliarder betales av de aller rikeste.
Schjelderup viser til forskning fra Sverige og Danmark. Der ble skatten fjernet for lenge siden. Det ga ikke flere gründere, ifølge ham.
– Gründere har som regel gjeld, ikke formue. Først når de lykkes, kan skatten bli aktuell, sier han.
De vanlige punktene fra folk som er positive:
- Skatten gjør at de rikeste bidrar mer.
- Den fordeler pengene på hele samfunnet.
- Forskning fra andre land viser at gründere sjelden rammes tidlig.
Mange misforståelser
Andreas Økland advarer mot feil inntrykk av skatten. Han er skatteforsker ved NMBU.
– Den faktiske formuesskatten som de fleste betaler, er ikke en belastning før de blir veldig rike. Det skriver Økland til Klar Tale.
Han mener at feilinformasjon kan skremme gründere.
På sosiale medier har flere sagt at de må betale mye formuesskatt. Senere har det vist seg å være feil.
– Jeg oppfordrer alle som ønsker å starte bedrift, til å undersøke selv. Ikke stol på de som roper høyest i mediene, skriver han.
Eksempler på misforståelser:
- En gründer har trodd at han måtte betale formuesskatt på 80 000 kroner. Senere viste det seg å være feil. Det riktige beløpet var 0 kroner. Han hadde regnet feil.
- Gründer Anne Birte Bjørdal Hanken trodde en kaffemaskin førte til at de måtte betale en formuesskatt på 40 000 kroner. Hun endte med å betale litt over 100 kroner.
- Artist og gründer Anine Stang sa at hun kunne få en skatteregning på 500 000 kroner. Hun hadde regnet ut fra markedsverdien på selskapet. Men formuesskatt regnes ikke slik. Den regnes ut fra bokførte verdier. Skatteetaten anslo at Stang måtte betale en formuesskatt på maks 40 000 kroner.