Norge henger etter på sol og vind – hva vil partiene gjøre?
Andre land satser hardt på solkraft og vindkraft. I Norge går det sakte. Hva er grunnen, og hva vil politikerne gjøre?
Meld deg på nyhetsbrev fra Klar Tale.
De siste årene har mange land satset mer på fornybar energi. Solkraft og vindkraft er to av dem. Danskene får halvparten av all sin strøm fra vinden.
Kina er et av landene som har satset mest på vind siden 2017. Det viser tall fra Global Renewables Watch. Også USA, India og flere europeiske land har bygd mye.
Mens Norge bygger nesten ikke. Oversikten til Global Renewables Watch viser at vi har fått lite ny kapasitet siden 2017. Av det som er bygd, er nesten alt vindkraft. Solkraft utgjør mindre enn én prosent av det som er bygd de siste åtte årene.
Utbyggingen her hjemme har også en annen utfordring. Det er som regel naturen som får gjennomgå når det skal bygges. Det betyr at kraften bygges der det før var urørt natur. Samtidig bygges det lite i områder nær byer, der behovet ofte er størst.
Hvorfor bygger vi mindre enn andre?
Norge har allerede mye vannkraft. Omtrent 90 prosent av all strømmen vår kommer fra vannkraft, ifølge Statistisk sentralbyrå. Men for tiden er behovet for strøm stort, særlig med mer elektronisk transport og grønn industri.
Flere eksperter mener dermed at vi trenger mer kraft. Enkelte foreslår at kraften bør komme fra vind og sol.
Én annen grunn til at Norge bygger mindre, er mye motstand. Dette gjelder spesielt for vindkraft på land. Det har vært konflikter flere steder. Folk protesterer mot både støy, synlige turbiner og endring av naturen.
– Det handler ofte om en sorg over at steder forandres. Det forteller Merethe Dotterud Leiren. Hun jobber for Cicero. De forsker på klima.
– For noen er det naturen som forsvinner, for andre handler det om kultur, som reindrift eller bruk av fjellet. Motstanden kommer også av at folk opplever at de ikke har noen reell makt, sier hun.
En annen utfordring er at det ikke alltid er lønnsom å bygge ut kraften, sammenlignet med andre land. De lave strømprisene kan gjøre det vanskelig for selskaper å tjene inn de pengene som er investert. Samtidig finnes det ikke en tydelig, nasjonal plan for hvor og hvordan ny kraft skal bygges.
Strømmen vi er avhengige av
Vi har spurt NVE om hva sol og vind faktisk kan gi oss av energi. Jarand Hole jobber for NVE, han forklarer det slik:
– En moderne vindturbin på 6 megawatt kan gi mellom 21 000 og 24 000 megawattimer på ett år, avhengig av hvor den står. Det tilsvarer strøm til rundt 1 400 boliger, sier Hole.
Solkraft gir mindre, men kan fortsatt bety mye.
– Et vanlig solcelleanlegg på tak er på 10 kilowatt, som igjen kan gi rundt 9 000 kilowattimer på ett år.
Hole forsøker å forklare det enkelt:
– En mobil bruker bare 5 kilowattimer per år. En elbil bruker rundt 2 200. En vanlig bolig bruker 16 000, mest til oppvarming, sier han.
Viktig for klima
En viktig grunn til å bygge ut mer sol og vind, er at det gir svært lave utslipp av klimagasser. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) gir kullkraft 820 gram CO₂ for hver kilowattime strøm. Gass gir rundt 490 gram. Til sammenligning gir vindkraft bare 11 gram, og solkraft rundt 48 gram. Bare kjernekraft kommer ned på samme nivå som vind.
– Det er et behov for å rydde i debatten om hvorfor vi trenger mer fornybar kraft. Flere sterke stemmer må stå i det de tror på og forklare behovet for mer kraft bedre. Det forteller Leiren.
Sol og vind er blant de mest miljøvennlige måtene å lage strøm på. Men det kommer ikke uten konsekvenser. Naturen vil bli påvirket, særlig når det bygges på urørte områder.
– Hele poenget med å redde klimaet er å redde livsgrunnlaget vårt. Men klima og natur settes stadig opp mot hverandre i debatten, sier Leiren.
Hva vil partiene gjøre?
Partiene på Stortinget er uenige om hvordan Norge skal bygge ut ny kraft. Nesten alle vil satse på mer solkraft, men vindkraft skaper mer debatt.
Arbeiderpartiet vil bygge ut mer sol og vind. Men de sier at det må skje på en forsvarlig måte med hensyn til natur og lokalsamfunn.
Høyre vil bygge både solkraft og vindkraft, og gjøre det enklere å få tillatelse.
Senterpartiet sier nei til mer vindkraft på land. De sier ja til sol og havvind så lenge de lokale støtter det.
Fremskrittspartiet sier nei til vind på land uten at folket får bestemme. De vil fjerne statlig støtte til vindkraft. Men de ønsker å satse på havvind.
Sosialistisk Venstreparti vil bygge mer solkraft og vindkraft, men vil ta mer hensyn til natur og folk. Men de er litt skeptiske til vindkraft på land.
Rødt sier ja til sol, nei til vind på land. De vil satse på å bygge solcelleanlegg på bygg.
Miljøpartiet De Grønne sier ja til både sol, havvind og vind på land, men naturen må bli tatt vare på. Dersom det ikke skjer, vil de ikke bygge.
Venstre sier ja til sol, vind og havvind. Utbygging skal ikke skje uten at kommunen er enig.
Kristelig Folkeparti er åpne for sol og vind. Men vil sikre at natur og lokalsamfunnet blir hørt. De ønsker også å bygge mindre vindkraft på land.