Soldatene som vokter Norge ved grensa til Russland

Myke fjell og frisk, kald sjø. Lite kan konkurrere med naturen i Grense Jakobselv helt øst i Finnmark. Klar Tale besøker grensa mot Russland en vakker dag i juni. Men vi er her for noe annet enn å nyte omgivelsene. 

Side om side med bobiler, turister og naturens idyll møter vi Lars Werner Laug og Oskar Skjefrås Kvile. De er i førstegangstjeneste på Garnison Sør-Varanger. Militærleiren ligger utenfor Kirkenes i Øst-Finnmark.

– Hverdagen vår er å løse oppdraget her ute. Det innebærer å prate med turister og de lokale. Vi passer på at ingen bryter grenseloven, forklarer Lars Werner Laug. 

– Å bryte loven kan bety å krysse grensa eller å ta bilder av norske eller russiske anlegg og installasjoner, sier han til Klar Tale.

Finnmark er viktig for norsk forsvar

Like ved strand, sjø, fjell og soldater finner vi verdens nordligste Nato-tårn, OP247. Det troner oppe på et berg høyt over fjorden og grensa til Russland. 

Tårnet har alltid soldater til stede. Det overvåker både grensene på land og i sjøen mellom Norge og Russland. Det forklarer oberst Jørn Qviller til Klar Tale. Han er sjef for Finnmark landforsvar (FLF).

I mange tiår har norsk forsvar blitt bygget ned. Nå er det mer urolige tider, og frykten for Russland vokser. 

Norge skal få et bedre forsvar. Det har norske partier bestemt sammen. Slik skal vi forsvare både oss selv og kunne hjelpe våre venner i Nato. Men det fins likevel uenigheter blant partiene. I Rødt er de kritiske til forsvarssamarbeidet Nato. Høyre mener på sin side at det haster med å styrke Norges forsvar.

Finnmark er da et viktig område å styrke.

– Hvor viktig er det at Hæren er til stede i Øst-Finnmark, og for norsk forsvar generelt?

– Det er svært viktig. Vi skal markere tydelig hvor Norge starter. Vi løser også et daglig oppdrag langs grensa. Vi vokter grensa til støtte for Finnmark politidistrikt, forteller Qviller til Klar Tale.

For det er ikke bare soldater i selve Grense Jakobselv. Det er også mange som daglig patruljerer opp og ned langs den 200 kilometer lange grensa mellom Norge og Russland.

Bygger opp i nord

Å bygge ned Forsvaret i Norge har vært å tenke kortsiktig, sier Qviller.  

– Men, det var et resultat av en veldig optimisme og naivitet i Norge og Europa. Norge er ikke alene om å ha kuttet i Forsvaret etter den kalde krigen. Nå har vi det travelt med å bygge det opp igjen, forteller han.

I Finnmark har Forsvaret blitt bygd gradvis opp siden 2018. 

Qviller forklarer at det blant annet har gått ut på å styrke grensevakten. Også forsvaret både i Sør-Varanger og i Porsanger lenger vest i fylket, er styrket. Arbeidet fortsetter også videre de neste årene. Det vil folk i området merke i det daglige.

– Vi kommer til å rekruttere flere finnmarkinger til garnisonene våre. Det skal bygges mye og vi skal øve mer i Finnmark. Folk vil også se flere i uniform i Finnmark, forteller Qviller.

Tøffe dager

I og rundt Kirkenes er soldater i uniform et vanlig syn. Skal du være soldat her, må du være klar for en tøff førstegangstjeneste. Det sier Laug og Kvile. 

Det var årsaken til at de ønsket å komme nettopp hit. Kvile har vært her i seks måneder.  

– Det har vært mye aktivitet og du føler deg mer rustet. 

Frykter ikke fienden

Tenker de to soldatene på at de står på grensa til en fiende?

– I starten tenkte jeg mye over det. Vi er første fartshump i veien hvis russerne kommer. Men ikke nå mer, sier Laug.

– Det blir veldig fort en normaltilstand. Familie og de hjemme tenker mye mer på det enn det vi gjør, tror han. 

De vil heller ikke fraråde andre unge å dra i militæret, på grunn av den politiske situasjonen i verden.

– I et tenkt scenario der noe skjer, er du bedre forberedt på å ta vare på deg selv og dem rundt deg. 

De to soldatene velger dessuten å tenke på andre positive ting ved sin tjeneste. Blant annet det sosiale nettverket de får. 

Utstasjonert langs grensa får du også mye selvstendighet. Du må lære å ta egne valg, også i pressede situasjoner. Det er det mye læring i, ifølge Kvile.

Skal forsvare landet sammen

De siste årene har Forsvaret i Norge bygget opp Finnmark landforsvar. Når du leser denne saken, vil det ha byttet navn til Finnmarksbrigaden. Denne brigaden er en type militær enhet. Den skal bygges opp år for år. I 2036 skal den være fullt virksom. 

– Brigaden vil være førstelinja i forsvaret av Norge slik FLF er i dag. Men den vil ha en betydelig bedre evne til å slå ifra seg. 

Qviller påpeker samtidig at Finnmarksbrigaden ikke skal forsvare Finnmark og Norge alene. 

– Den vil være en del av og jobbe sammen med resten av Hæren, Forsvaret, allierte og Totalforsvaret.