Margaret Thatcher var den første kvinnelige statsministerer i Storbritannia. Thatcher var 87 år da hun døde mandag morgen. Hun skal ha fått et slag. Det melder Sky TV.
I England huskes Thatcher først og fremst for sin økonomiske politikk. Hun støttet britisk næringsliv. Men fagbevegelsen så på henne som en fiende.
I internasjonal politikk var hun en trofast alliert av USA. Ikke minst av den amerikanske presidenten Ronald Reagan. Men mange mente hun fikk dårlig betalt for sin velvilje mot amerikanerne.
Det gjaldt ikke minst under Falklandskrigen i 1982. Dette ble på mange måter Thatchers største stund. Uten hjelp fra amerikanerne gjenerobret britene Falklandsøyene i Sør-Atlanteren, som det argentinske militær-diktaturet hadde okkupert.
Etter seieren på Falklandsøyene virket Thatchers grep om makten sikrere enn noensinne. Hun var kommet til makten etter det britiske parlamentsvalget i 1979. Hennes konservative parti ble gjenvalgt med store flertall i 1983 og 1987.
Men i 1990 var det brått slutt. Hennes sta og bitre opptreden hadde svekket oppslutningen om henne i det konservative partiet. Hun ble tvunget til å trekke seg både som statsminister og som partileder.
Margaret Hilda Thatcher ble født 13. oktober 1925. Hun var datter av en kjøpmann i Grantham i Øst-England. Hun studerte kjemi ved universitetet i Oxford.
Thatcher ble valgt inn i Parlamentet i 1959. I 1970 ble hun undervisningsminister. Og i 1975 ble Thatcher statsminister-kandidaten til de konservative.
Etter at hun sluttet i 1990, ble det stille rundt Margaret Thatcher. I 1992 ble hun adlet og fikk tittelen baronesse. Men helsen begynte å bli dårlig. Den fikk en ny knekk da hennes elskede ektemann Denis døde i 2003.