Det er roligere i gatene i Iran. Myndighetene har stengt sosiale medier. Demonstranter er arrestert, men har klart å få oppmerksomhet fra verden.
Minst 21 mennesker er drept i protester. Uroen startet i byen Mashhad 28. desember. Deretter spredde den seg til resten av landet. Folk kritiserer lederne av landet.
– Iran kunne fint stoppet demonstrasjonene med én gang, hvis de ønsket det. De kunne brukt Revolusjonsgarden, sier Marianne Bøe til Klar Tale. Hun er ekspert på Iran og jobber ved Universitetet i Bergen.
Revolusjonsgarden er en del av det iranske forsvaret. Den er svært mektig og rik.
Myndighetene trengte ikke å bruke soldater. I stedet fikk regimet støtte av sine tilhengere. De dro også til gatene onsdag.
Hvorfor gjør deler av folket i Iran opprør? Det er flere grunner til det.
Økonomi: Iran er rikt på olje og gass. Mange iranere har høy utdanning. Likevel lever mange i fattigdom. De må betale stadig mer for mat, bensin og hus. Samtidig finnes det ikke nok jobber.
President Hassan Rouhani lovet bedring. Det gjorde han da han ble valgt i 2013. Det ble ikke så mye bedre for vanlige iranere.
Iran har flere fiender. Landet anklages for å støtte terrorister. Iran ble også beskyldt for å ville lage atomvåpen. Det førte til at verden straffet landet i Midtøsten. Iran ble nødt til å inngå en atomavtale. Slik kunne økonomien i landet bli bedre.
Fortsatt sliter Iran med forholdet til mektige land som USA og Saudi-Arabia.
Et annet problem er korrupsjon. Folk med makt tar imot penger i det skjulte. Det er i tillegg store forskjeller mellom de om lag 80 millioner innbyggerne i landet. En liten gruppe eier mye og styrer mest.
Makt: Iran holder valg. Folket velger president og nasjonalforsamling. Men det er andre som har mye mer makt. Et prestestyre styrer landet. Ayatollah Ali Khamenei er landets øverste leder. Ingen av dem er valgt av folket. Et eget råd velger i tillegg ut hvem som kan bli president-kandidater.
President Hassan Rouhani har begrenset makt. Likevel får også han kjeft. Folk har ropt slagord mot Rouhani i flere dager.
– Kanskje er dette noe den øverste lederen synes er greit. Det kan foregå en maktkamp mellom dem i det skjulte, sier Bøe.
Det er mange som konkurrerer om makt i Iran. Presidenten er én av dem, ifølge Store norske leksikon.
Religion har stor innflytelse i Iran. Men å gi islam skylda mener Bøe blir feil.
– Det handler mer om hvordan religion blir blandet med politikk, mener hun.
Lover: Henrettelser, strenge straffer og regler. Iran blir stadig vekk kritisert for sine lover. Kvinner har mindre rettigheter enn menn. Homofili er ikke lov. Det finnes regler for klær og samliv.
– Det er ikke uvanlig med protester i Iran. Kvinner protesterer også mot regler. Men protestene den siste tiden er mye større, sier Bøe.
Masud Gharahkhani er født i Teheran i Iran. Han mener at demokrati og frihet er løsningen for landet. Hele verden må støtte iranerne som nå kjemper for dette, mener han. Gharahkhani er politiker fra Arbeiderpartiet.
– Vi har nå sett protester i mange flere byer enn før. Det er noe nytt, sier han til Klar Tale.
Bestefaren til Gharahkhani likte ikke at han ble politiker. Politikk var ikke noe positivt for ham. Det betydde kjøp og salg av makt.
– I Norge tar vi ofte frihet som en selvfølge. Dette vil iranere også ha. Det gjør meg trist at det ikke er slik. Jeg håper at Iran en dag får demokrati og frihet, sier han.
I 2009 var det også store protester i Iran. Folk ble rasende fordi Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalgt. Myndighetene straffet opprøret brutalt.