Verden

Colombia jobber fortsatt for fred

Tidligere medlemmer av FARC-geriljaen stiller til valg søndag. Men fortsatt kjemper opprørere mot myndighetene i Colombia.

For første gang stiller FARC til valg i Colombia. Nå som et politisk parti i stedet for en væpnet gruppe.

Opprørsgruppa FARC kjempet mot myndighetene i 52 år. Over 220.000 mennesker døde i borgerkrigen. Men medlemmer av FARC kan ikke straffes for noe. Det var en del av fredsavtalen fra 24. november 2016. Politisk makt var også en del av avtalen. FARC skulle få stille til valg. Og de skulle få 10 seter i nasjonal-forsamlingen. Det skjer uansett hvordan valget går søndag.

Det liker ikke alle. Mange mener at FARC bør straffes for volden de drev med som opprørsgruppe. I februar meldte FARC at de ikke kunne drive valgkamp. De ble truet. Valgkampen var for farlig, sa de, ifølge avisa The New York Times. Fredsavtalen er i fare, mener tidligere leder av gruppa.

Det finnes enda en gruppe som fortsatt kjemper i Colombia. Regjeringen har også snakket med gerilja-gruppa ELN om fred. Men samtalene stanset i januar etter flere nye angrep.

ELN har sagt at de vil legge ned våpnene i fire dager. De vil ikke kjempe mens valget pågår.

– Av respekt for folk som stemmer, tar vi militær pause mellom 9. og 13. mars, skriver ELN på nettsiden sin, ifølge nyhetsbyåret Reuters.

Dersom gruppa følger opp, er det bra, sier president Juan Manuel Santos. Santos fikk Nobels fredspris i 2016.

– Dette er akkurat den type gest vi ønsker for å starte nye samtaler om fred, sier Santos.

Det er fremdeles mye usikkerhet i deler av Colombia. De fleste har ikke sett resultatene av fredsavtalen. Det forteller Christian Visnes. Han jobber for organisasjonen Flyktninghjelpen i Colombia. Klar Tale var i kontakt med ham i november i fjor. Da var fredsavtalen ett år gammel.

Mange i landet vokste opp med krigen. Hvordan skal tidligere soldater i geriljaen få et normalt liv? Det er utfordringen.

– Det mangler programmer som skal gi tidligere soldater noe annet å gjøre. Det gjør at nye grupper har oppstått i visse områder av Colombia. Det har ført til mer skyting. De som bor der, føler ikke at freden er kommet, sier Visnes.

8.000 FARC-soldater leverte inn våpnene sine. Under halvparten av disse soldatene bor i egne leire. Mange har dratt hjem til familiene sine, eller har blitt med i andre grupper.

– De som bor i de store byene, ser ikke hva som skjer på landsbygda, skriver Lina María Jaramillo på nettstedet peaceinsight.org. Hun jobber i organisasjonen Peace Direct.

Jaramillo nevner flere problemer på veien mot fred: Avstanden øker mellom de som støtter en fredsavtale og de som er motstandere. Flere som jobber med avtalen, er blitt drept.

I noen deler av Colombia er kampene blitt verre etter at FARC sluttet å krige.

– Det er urolig på kysten ved Stillehavet og langs grensen til Venezuela. Her er det fortsatt skyting og konflikt. Vi tror at 140.000 mennesker kommer til å flykte i år. Det er omtrent like mange som i fjor, sier Visnes.

Mellom 78 og 91 lokale ledere er blitt drept i år. Det gjelder bare i områdene ved Stillehavskysten, ifølge organisasjonen UNHCR. De jobbet med å få fredsavtalen til å fungere.

Visnes tror mange colombianerne vet lite om hva som skjer i Colombia. De vet heller ikke at det er krig i noen deler av landet. Det gjør også at fredsavtalen ikke har virket så godt som den kunne.

– Alle ønsker fred, men de er ikke enige om hva som må til. De føler at FARC slipper for lett unna, sier han.

Mer fra Verden

Siste utgave

På forsiden nå