Statsministeren sluttet. Folk var i sjokk. I juni 2016 stemte britene ja til å melde seg ut av Den europeiske union (EU). Siden den gang har Storbritannia forsøkt å finne beste vei ut av handels-samarbeidet.
29. mars neste år er endelig brexit. Da er britene ikke lenger med i EU. Det betyr også at avtaler eller regler som Storbritannia har med EU, ikke lenger gjelder.
– De har forhandlet ett år og skal forhandle ett år til. Men det skjer ikke særlig mye, sier Jan Erik Mustad til Klar Tale. Han jobber ved Universitetet i Agder og er ekspert på Storbritannia.
I ett år har det vært mer intern strid enn uenighet om brexit. Bakgrunnen er at regjeringen er svak, mener Mustad.
Det konservative partiet styrer landet. De har støtte fra et parti i Nord-Irland for å få flertall. Dette partiet stiller annerledes krav.
– Partiene i regjeringen har et ulikt syn på EU. Dermed har det vært vanskelig å finne ut hvordan forhandlerne skal jobbe. Det gjør det også mye vanskeligere å forhandle, sier Mustad.
Det er også frykt for hva som vil skje, sier eksperten. Noen mener at landet vil klare seg helt fint uten EU. Andre mener det kan bli en katastrofe økonomisk.
Men den siste tida har Storbritannia fått til mer.
Fredag 23. mars sa EUs ledere i 27 land ja. De vil starte samtaler om handel med Storbritannia. Det skjedde på et toppmøte i Brussel i Belgia.
– Jeg mener vi går løs på dette med et ønske om samarbeid. Det er en mulighet for framtida, sier Theresa May, i følge nyhetsbyrået NTB. Hun er statsminister i Storbritannia.
Men EU-landene varsler at de vil stille harde krav. Britene skal ikke bare få med det beste fra EU i avtaler videre. Avtalene om handel er utrolig viktige. De vil avgjøre hvordan britene kan handle med andre land uten EU.
Mustad forklarer at EU har styrt forhandlingene til nå. De har bestemt rekkefølgen for når ting skal skje. Det gjenstår også mye annet å bli enig om:
1. Hvilke rettigheter skal folk fra land i EU ha i Storbritannia? I dag kan de jobbe i alle EU-land.
2. Hva koster det britene å melde seg ut? Trolig mellom 40 og 60 milliarder euro, står det i en rapport. 60 milliarder euro er rundt 570 milliarder kroner.
3. Hvor blir grensa for EU og øya med Nord-Irland og Irland? Irland vil ikke ut av EU. Nord-Irland er med i Stortbritannia og skal ut.
Mustad sier at mange briter har ombestemt seg.
– De som stemte for brexit, stemte ikke for dette kaoset, sier han.
Etter utmeldingen i 2019 vil det bli en overgangs-periode. Da skal markedene i EU tilpasse seg de nye reglene. Den kan vare i flere år. Også dette må EU og Storbritannia bli enige om.
– EU sier en avtale om brexit må være klar i oktober i år, sier Mustad.
Mange tror det blir få endringer i hverdagen utenfor EU. Men britene vil få det tøffere etter brexit. Det viser studier.
– Det kan bli dyrere priser. Britene kan måtte betale mer toll på varer. Dette vil for eksempel landbruket lide av, sier eksperten.
Det har aldri skjedd før at et så stort land melder seg ut av EU. Dermed kan det også skje mye som ikke var planlagt.