Mange tusen flyktninger og migranter sitter og venter i leire og mottaks-sentre i Sør-Europa. Hver måned kommer enda flere tusen. I mellomtiden krangler landene i Europa om hvem som skal ta ansvar for alle menneskene.
– Det er fortsatt ikke klart hvordan de skal fordeles. Det går mot en frivillig ordning. Da blir ikke landene tvunget med bøter. De skal frivillig si hvor mange de kan ta imot per år. Men dette er ikke helt bestemt ennå, forklarer forsker Jan-Paul Brekke til Klar Tale. Brekke er ekspert på flukt og migrasjon. Han jobber ved Institutt for samfunnsforskning.
Tyskland er det landet i Europa som tar imot flest flyktninger og migranter. I 2015 kom en stor strøm av mennesker til Europa. Det skjedde blant annet på grunn av krigen i Syria. Da åpnet Tyskland grensene for 1 million mennesker.
Fortsatt tar tyskerne mest ansvar, sammen med Italia og Frankrike. I løpet av de første seks månedene i år fikk over 114.000 flyktninger og migranter opphold i land i Den europeiske union (EU). Tyskland, Italia og Frankrike har til sammen gitt opphold til nesten 75.000 mennesker. Det er to tredeler av alle sammen. Det viser tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat.
Samtidig tok 20 av de 28 landene i EU imot færre enn 1.000 personer hver. Sju land ga opphold til færre enn 100 mennesker hver.
EU forsøker å få landene til å fordele flyktningene mer rettferdig mellom seg. Men det er ikke lett å få alle til å bidra.
– Hva skal telle mest når kvotene skal fordeles? Er det hvor mange som bor i landet? Hvor mange flyktninger de allerede har tatt imot? Eller hvor rikt landet er? Ennå er det ikke klart hvordan det regnestykket skal se ut, sier Brekke.
I flere land er det politiske partier som er imot innvandring. I tillegg er flere skeptiske til at EU skal bestemme over dem.
– Dette er mest tydelig i Polen og Ungarn. Men nå også i Italia, sier Brekke.
Polen og Ungarn tok bare imot rundt 300 flyktninger hver første halvår i år. Italias nye innenriksminister har nærmest stengt landets havner for flyktninger. Den nye politikken vil trolig vises på statistikken framover.
Landene rundt Middelhavet er første stopp i Europa for mange. Men langt fra alle migrantene ønsker å bli her.
– Storbritannia og Frankrike har fortid som kolonimakter. Folk fra de tidligere koloniene vil helst dit. Andre grupper har for eksempel Norge som sitt mål, sier forskeren.
Norge tok bare imot 670 flyktninger de første seks månedene i år. Regjeringen vil samtidig sende tilbake 7.500 asylsøkere i år.
Italia, Hellas og Spania har fått strømmen av båtflyktningene til havnene sine. De er uenige med landene som mange migranter reiser videre til.
– Italia, Hellas og Spania sier at de trenger mye hjelp fra resten av Europa. Mens Tyskland sier de ikke vil betale dem mye penger. Flyktningene ender hos dem til slutt, sier Brekke.
Kontrollen over flyktningene kan flyttes utenfor Europas grenser. Det er dét myndighetene i Europa egentlig vil, sier forskeren. Dette kan også bli det norske Arbeiderpartiets nye politikk.
– Da overlater vi kontrollen over hvor mange som får komme, til landene som ligger rundt Europa. Det er vanskelig å sikre at de følger menneske-rettighetene til flyktningene, sier han.