– Nå blir det spennende å se hvor mange som stemmer, sier Iran-ekspert Kjetil Selvik til Klar Tale. Han jobber ved instituttet Nupi.
I dag (fredag) velger Iran ny nasjonal-forsamling. Regimet synes det er viktig at mange stemmer, ifølge Selvik. Det gir dem ekstra støtte.
Men synes iranerne at det er noe vits? Kritikere ber iranerne om å droppe valget. De mener det er udemokratisk.
Rundt 14.000 kandidater ønsket å stille til valg. Vokterrådet sa nei til halvparten, ifølge kanalen Al Jazeera.
– Det er flere årsaker til at de ble avvist, hevder en talsmann for rådet. Noen er mistenkt for å bruke narkotika. Andre mistenkes for økonomisk kriminalitet. Mange av de avviste er blant dem som vil ha endring i Iran, ifølge avisa The Guardian.
Vokterrådet til Iran er mektig. Det består av 12 personer. De er advokater og religiøse ledere. Rådet avviser kandidater før hvert valg. Men i år har de avvist spesielt mange.
Det politiske systemet i Iran er komplisert, sier Selvik. Nasjonal-forsamlingen har betydd mye etter revolusjonen i 1979. Men den har mistet noe av kraften sin, ifølge Selvik.
Andre deler av landets styre har fått mer makt. Nasjonal-forsamlingen lager lovene. Men Vokterrådet må godkjenne dem. De må følge islamske regler og grunnloven.
Ayatolla Ali Khamenei er Irans øverste leder, ikke presidenten. Grunnloven gir Khamenei mye makt. Et eget råd med religiøse eksperter har valgt ham. De følger samtidig med på hva han gjør.
– Økonomi er viktig for iranerne. De opplever at varer blir dyrere. Pengene deres blir mindre verdt. Det er vanskelig å få tak i varer, forklarer Selvik.
USA straffer Iran økonomisk. Nylig drepte USA en iransk general. Iran tok hevn. Derfor er mange vanlige iranere også redde for krig.
– Men iranere er blitt vant til bekymringer, sier Selvik. Iran har et vanskelig forhold til flere land enn USA.