Flyktninghjelpen frykter stengte grenser

Flyktninger og migranter sliter ekstra som følge av korona-krisen. Hjelpe-organisasjoner når ikke fram. Årsaken er strenge tiltak og stengte grenser.

– Myndigheter tar tøffe og nødvendige grep. Det er for å hindre spredning av korona-viruset. Samtidig er millioner av flyktninger fortsatt avhengige av humanitær hjelp, sier Jan Egeland. Han er general-sekretær i organisasjonen Flyktninghjelpen. De forsøker å hjelpe i mange land.

I Midtøsten er det strenge tiltak i Syria, Jemen og på Gazastripen. Der er 300.000 mennesker i nød. Men Flyktninghjelpen når ikke dem. Årsaken er tiltakene, ifølge Egeland.

Han er redd for utbrudd av smitte med virus i flyktningleire og områder som er overfylte.

Noen er smittet av korona-viruset på Gazastripen. Der bor det mange på et veldig lite område. Der har nøden vært stor lenge. I Syria har det vært krig i ni år. Der finnes også viruset.

– Vi ber myndigheter om å få lov til å bli værende ute i felt. Vi vil levere nødhjelp. Slik kan vi hjelpe og beskytte de mest sårbare før det er for sent, sier Egeland.

Han sier at det får store følger om hjelpe-arbeidere ikke får jobbe.

– Da vil viktige hjelpeforsyninger blir borte. Mennesker på flukt vil miste den eneste hjelpen de får, sier han.

Geir O. Pedersen er FNs spesialutsending til Syria. Han er også dypt bekymret for hva som kan skje dersom viruset spres mer der.

– Jeg ber om en komplett og øyeblikkelig våpenhvile i hele Syria. Da kan alt settes inn på å bekjempe korona-viruset, sa han tidligere i uka.

Flyktninger og folk på flukt inne i landet lever under farlige forhold. Det gjør også kriminelle i fengsel og krigsfanger, ifølge Pedersen.

Egeland sier det er en høy risiko for at viruset spres i flyktning-leirer. Både i Asia, Midtøsten og deler av Afrika.

– Om vi ikke kan beskytte de som er mest utsatt, vil det føre til en humanitær katastrofe, sier Egeland.

Han sier at blant annet såpe og rent vann er utrolig viktig for å hindre smitte i små samfunn.

Egeland ber om at hjelpearbeidere får samme status som helsearbeidere, farmasøyter og folk som jobber i butikk. De får fortsatt gå på jobb de fleste steder i verden.

– Det samme burde være mulig for arbeid med nødhjelp, sier han.