Verden
Bilde 1 av 2

Gresshopper spiser nesten all maten

Svært mange gresshopper spiser opp planter i Asia, Afrika og Midtøsten. Det gjør at mange folk mister maten. En femdel av verdens land-områder kan bli rammet.

Kenya har ikke hatt flere ørken-gresshopper på 70 år. Insektene har kommet over grensen fra Somalia og Etiopia. Der er det 25 år siden sist det var like mange av gresshoppene. Men flere land er rammet. Også utenfor Øst-Afrika.

Det er også gresshopper som sprer seg i landene India, Pakistan og Iran. Nye svermer har dukket opp langs kysten av Jemen. Landet er allerede rammet av krig og sult. Nå er situasjonen svært usikker.

Les også. En million kan være smittet av korona i Jemen

Gresshoppene har spist seg gjennom Øst-Afrika i flere måneder. Flere milliarder insekter har spist alt de har kommet over av planter. Maten som blir dyrket for å spises av mennesker er borte. Det er alvorlig for land hvor det fra før var en usikker tilgang på mat. Nå har de gitt opp å bli kvitt insektene. Nå handler alt om å sørge for at de gjør minst mulig skade.

– Det er ingen sjanse for at man klarer å ta livet av alle. Områdene er så store, sier Boris Polo til nyhetsbyrået AP. Han står på en slette i det nordvestlige Kenya.

Han er en av flere som er leid inn for å finne svermene med gresshopper. Verdensorganisasjonen FN har gitt dem jobben. Han skal markere hvor gresshoppene er. Så skal områdene bombes med insektsmiddel.

– Målet er å gjøre skaden så liten som mulig. Og arbeidet har helt klart en effekt, sier han.

Les mer: Grådige gresshopper herjer i Afrika

Men gresshoppene er enda unge. I løpet av sommeren er de i ferd med å bli voksne. Da kan de bevege seg 20 mil om dagen. Da blir himmelen nesten helt mørklagt. En enkelt sverm kan bli på størrelse med en by på flere hundre kvadratkilometer.

Da vil følge vinden, og fly tilbake til Øst-Afrika. Landene vil ha problemer med å stoppe dem, sier Polo. Etter det vil gresshoppene komme tilbake til Kenya, og legge egg. Da kan det bli 20 ganger flere. Gresshoppene kan legge egg hver tredje måned. FN har bedt om å få 2,9 milliarder kroner. Det skal brukes på tiltak mot gresshoppene.

Les også: Kan bli en enorm sult-katastrofe

Det var mange sykloner i Indiahavet i 2018 og 2019. Det kan være svaret på hvorfor det er mange gresshopper i år.

(Saken fortsetter under bildet)

Bildet viser en sverm gresshopper i et boligområde i byen Quetta i Pakistan. De dekker mesteparten av bildet.

Til vanlig er ørken-gresshoppa en art som holder seg for seg selv. Men når det tørker ut etter mye regn kan de bli tvunget sammen på færre og små grønne områder.

Da lager hjernen deres serotonin. Det er et stoff som gir kroppen signaler. Det gjør at gresshoppene oppfører seg på en annen måte. De blir mer sultne, raskere, får en sterkere farge. De vil også være sammen i større grupper, og de legger flere egg. Det fører til de store svermene, ifølge kanalen BBC.

Landene som er rammet av svermene er land som hadde utfordringer fra før. Flere var preget av tørke, konflikter og fattigdom. Flere sliter også med at tiltak mot korona skader økonomien.

Les mer: Afrikanske land gjør seg klare til kamp

Mandag kom en ny rapport fra FN. Den viser at stadig flere blir rammet av sult og usikker tilgang på mat. Rundt 9 prosent av folk på jorda er underernært. Ifølge rapporten fører korona og alle gresshoppene til en usikkerhet som ingen kunne se for seg.

Det er enda usikkert hva som vil bli resultatet til slutt. I verste fall kan en femdel av verdens landområder blir rammet. Det kan også 65 prosent av verdens fattigste land, ifølge FAO.

Men gresshoppene er også en naturlig del av øko-systemet, sier Boris Polo.

– De fornyer områdene. De dreper ikke plantene. De spiser kun bladene. Alt vil jo gro ut igjen. De gjør ingen skade på naturen. Men de skader menneskene som lever av den, sier han.

Siste utgave

På forsiden nå