I helgen ble konflikten i Etiopia verre. Den er mellom regjeringen i landet og myndighetene i provinsen Tigray. Nå er også nabolandet Eritrea dratt inn i konflikten. Styrker som støtter myndighetene i Tigray, skjøt raketter mot Eritreas hovedstad Asmara.
Det har kommet meldinger om massakrer. Og tusenvis av mennesker har allerede flyktet til nabolandet Sudan. Her er hva som skjedde før konflikten ble til en krig.
I 2018 protesterte folk mot regjeringen. Den besto for det meste av folk fra gruppa Tigray. Protestene førte til at regjeringen sluttet.
Bare 6 til 7 prosent av folk i Etiopia tilhører Tigray-folket. Men de har hatt mye å si i etiopisk politikk i nesten 30 år. Så startet demonstrasjonene.
I april 2018 ble Abiy Ahmed statsminister. Da blir situasjonen en helt annen. Han er den første statsministeren noensinne fra Oromo-folket. Det er landets største etniske gruppe.
Ministre med bakgrunn fra Tigray mistet jobber som statsråd. Folk fra Tigray mistet også viktige jobber i militæret. I stedet ble det flere ministre med bakgrunn fra Oromo-folket og Amhara-folket. Det er den nest største folkegruppen.
Disse gruppene følte seg utenfor da Tigray-folket styrte. Etter endringene skjedde voldelige angrep, Flere steder i landet ville styre mer selv. Folk skrev hatefulle ting på internett mot ulike folkegrupper. Det gjorde konflikten tøffere.
Høsten 2019 fikk Abiy Nobels fredspris. Det var for en avtale om fred med Eritrea. Avtalen fikk slutt på en bitter strid om grenser. Den førte til en blodig krig i 1998 til 2000. Men i selve Etiopia ble det stadig mer konflikt.
Partiet Tigray-folkets frigjørings-front (TPLF) nektet å støtte til Abiys nye regjerings-parti, Velstandspartiet, Det skjedde få uker etter at Abiy fikk fredsprisen.
TPLF-lederne vendte tilbake til sin region nordøst i landet. De anklaget Abiy for å gjøre situasjonen i Etiopia urolig.
I august 2020 skulle landet ha valgt ny nasjonal-forsamling. Men det ble utsatt som følge av korona-pandemien. Opposisjonen protesterte. Men det ble ikke satt noen ny dato for valget.
Myndighetene i Tigray var imot å utsette valget. De holdt sitt eget regionale valg 9. september.
Det gjorde at regjeringen i Addis Abeba sa at de regionale myndighetene er ulovlige. Tigray-lederne svarte med å si at de ikke lenger anerkjenner regjeringen til Abiy.
Regjeringen har sluttet å gi penger til myndighetene i Tigray. Partiet TPLF mener det betyr en erklæring om krig.
4. november ga statsminister Abiy ordre om et militært angrep i Tigray-regionen. Det er etter et angrep mot en militærbase. Statsministeren ga TPLF skylden fro angrepet. TPLF nekter for angrepet. De mener anklagen er en unnskyldning for å invadere Tigray. Det er uklart hva som egentlig skjedde.
To dager senere ble kampene trappet opp. Abiy tvinger forsvars-sjefen til å slutte. Han er venn med mange offiserer med bakgrunn fra Tigray.
Den 9. november begynner Etiopias regjerings-styrker å angripe Tigray fra lufta. Abiy sier at operasjonen snart vil være over.
Tusenvis av etiopiere flykter over til nabolandet Sudan. Både Den afrikanske union og verdens-organisasjonen FN krever at kampene må stanse.
Mange vanlige mennesker er drept i en massakre. Det melder organisasjonen Amnesty International 12. november. Vitner forteller at styrker som støtter Tigray-lederne, utførte massakren. TPLF nekter for å ha noe med saken å gjøre.
Dagen etter ber FN om en granskning. De vil sjekke om det har skjedd krigs-forbrytelser i regionen.
Samme kveld skyter Tigray-styrker raketter mot to flyplasser. De er i nabo-provinsen Amhara. Det etiopiske militæret bruker flyplassene.
Lørdag truer Tigray-ledere med å angripe Eritreas hovedstad Asmara. De mener at Eritrea hjelper etiopiske regjerings-styrker.
Samme kveld blir området rundt flyplassen i Asmara truffet av flere raketter.
Debretsion Gebremichael er Tigrays øverste leder. Søndag tar han ansvar for angrepet. Han hevder at etiopiske styrker bruker flyplassen.
110 millioner mennesker bor i Etiopia. Det er Afrikas nest største land i antall folk. De tilhører omtrent 80 ulike etniske grupper.
– Det var virkelig en dramatisk endring da Abiy kom til makten. Hele makten ble snudd på hodet, sier Ahmed Soliman. Han er forsker ved tenketanken Chatham House.
– Flere regionale styrker vil ha større selvstyre, sier han.
