Verden

Det brutale livet på grensa

Grensa mellom Colombia og Venezuela er over 2.000 kilometer lang. Områdene er lovløse.

Colombia og Venezuela er naboer. På grensa herjer kriminelle. De utnytter sårbare migranter fra Venezuela, skriver nyhetsbyrået NTB.

Grensa er over 2.000 kilometer lang. Regjeringen i Colombia har lite kontroll på sin side. Venezuela er herjet av krise. Både politisk og økonomisk.

Livet på grensa er brutalt. I kommuner nær Venezuela har minst 472 personer blitt drept. Det er bare hittil i år. Flere har blitt kidnappet.

Det er ukjent hvordan tallene er på Venezuelas side av grensa.

Flere har kontroll over områdene. Både grupper og bander som driver med narkotika. Eller smugling.

ELN er ei gerilja-gruppe. De er blant dem som utnytter situasjonen på grensa. De har sikret seg mer kontroll. ELN er fra Colombia.

Samtidig har Venezuela kjempet imot grupper i sitt land. Det har bare gjort ELN sterkere.

Situasjonen er verst i Norte de Santander i Colombia. Der lager de mye kokain, som er narkotika. Mange tjener mye penger på dette.

ELN vil ha sin del av pengene, ifølge en rapport. De har vært i krig med kartellet Los Rastrojo.

– Man kan tenke seg at ELN prøver å få en mer aktiv rolle. Det skriver organisasjonen Pares i rapporten.

ELN er den siste gerilja-gruppa i Colombia. De har forhandlet med regjeringen om fred. Forhandlingene brøt sammen.

Mange fra Venezuela flykter til Colombia. Over 2,7 millioner har tatt seg over grensa på åtte år.

Det er tøft for dem i Colombia. De skal ha tilgang på helse-tjenester. Men det er ingen garantier, ifølge Pares.

– Mangelen på muligheter og arbeid blir utnyttet. Særlig av grupper med våpen, skriver de. Kanskje lokker gruppene også til seg nye folk.

Cúcuta er en travel by på grensa. Der stengte de også ned under pandemien. Det gjorde flere migranter mer sårbare.